Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
I 2018 presenterte ministeren for utdanning, kultur og vitenskap sitt kulturpolitikk i Kultur i et åpent samfunn. Ifølge henne er kulturarv viktig for samfunnet for å fortsette å diskutere fortiden, nåtiden og fremtiden, både på lokalt (landsby eller by) og nasjonalt nivå (Nederland i Europa). Utgangspunktet er at kultur og dermed også kulturarv tilhører alle og derfor bør være tilgjengelig for alle. Det er viktig at kulturarv når ut til det brede publikum i all sin mangfoldighet (for alle). Samtidig er det viktig at dette brede publikummet kan bruke kulturarv til kulturelle og kreative uttrykk (av alle). I denne sammenhengen startet Intensivering av digital kulturarv i 2019, hvor departementet tilførte ekstra midler på 12,4 millioner euro.
For å vurdere effekten av Intensiveringen, ble det gjennomført en nullmåling i 2019. På høsten 2021 gjennomførte Dialogic sammen med Pleiade Management & Consultancy en en-målingsundersøkelse og kartla tilgjengeligheten, tilgjengeligheten, synligheten og bruken av digital kulturarv. Vi gjennomførte online spørreundersøkelser blant kulturarvsorganisasjoner (604 svar) og allmennheten (1 518 svar). I tillegg gjennomførte vi intervjuer med aktører innen kulturarvssektoren og brukere fra utdanning, vitenskap og den kreative industrien (26 personer).
Rapporten ble presentert på Nyttårsarrangementet til Netwerk Digitaal Erfgoed den 21. januar 2022. Rapporten kan finnes her.
Vi konkluderer med at det er mye digital kulturarv tilgjengelig og digitaliseringsgraden (prosentandelen av samlinger som er tilgjengelige digitalt) øker på nasjonalt nivå. Av kulturarvsorganisasjonene som svarte på undersøkelsen oppga 30 % at mer enn halvparten av samlingene deres er tilgjengelige digitalt. 3 % sier til og med at samlingene deres er fullstendig tilgjengelige digitalt. Mer enn halvparten (57 %) angir at en fjerdedel eller mindre av samlingen deres er gjort tilgjengelig digitalt, mens 14 % ikke tilbyr samlingen sin digitalt i det hele tatt. Digitaliseringsgraden korrelerer i stor grad med organisasjonens størrelse.
Det er også mange som bruker den digitale kulturarven. Målet om å nå 90 % av alle nederlandere digitalt med kulturarv oppnås for nederlendere interessert i kulturarv (90 %) og ligger litt over den nåværende rekkevidden blant alle nederlendere (87 %). Det er vanskelig å fastslå om målet om 30 % deltakende bruk oppnås, siden det ikke er helt klart hva som menes med aktiv og/eller deltakende bruk. Basert på undersøkelsen blant allmennheten ser det ikke ut til at målet blir nådd ennå (12 %), selv om det er nært for unge voksne (26 %). Videre opplever et betydelig flertall (71 %) av publikum som bruker digital kulturarv en effekt av dette, noe som tyder på mer enn bare passiv bruk.
Til slutt konkluderer vi med at det er viktig å fokusere på hindringer for digitalisering og hvordan departementet for utdanning, kultur og vitenskap også etter intensiveringen kan imøtekomme dette. Konkrete fokusområder for politikken inkluderer:
1. (Strukturell) finansiering av digitaliseringsinnsats.
2. Tilknytning av mindre kulturarvsorganisasjoner.
3. Samarbeid mellom (mindre) kulturarvsorganisasjoner og markedspartnere (hvis behovet oppstår).
4. Bærekraftig lagring og tilgjengeliggjøring av digitalt født materiale.
5. Balanse mellom kvantitativ tilgjengeliggjøring av kulturarv som data og kvalitativ tilgjengeliggjøring for (spesielt) allmennheten.
6. Tydeliggjøre definisjonen av aktiv og/eller deltakende bruk og fokusere på effektene av innsats på tilgjengelighet, tilgjengelighet og synlighet som ikke direkte fører til en kvantitativ økning i (deltakende) bruk.
Ønsker du mer informasjon? Spør Max Kemman eller last ned rapporten her.
Bilde: L.H. Hofland, samlingen Het Utrechts Archief