Presentasjon av status for nederlandsk digital kulturarv 2021.

I rapporten "Cultuur in een open samenleving" (2018) presenterte ministeren for utdanning, kultur og vitenskap sitt kulturpolitikk. Ifølge henne er kulturarv viktig for samfunnet å fortsette å diskutere fortid, nåtid og fremtid, både på lokalt nivå (by eller landsby) og nasjonalt nivå (Nederland i Europa). Utgangspunktet her er at kultur og dermed også kulturarv tilhører alle og derfor bør være tilgjengelig for alle. Det er viktig at kulturarv når det brede publikum i all dens mangfold (for alle). Samtidig er det viktig at dette brede publikum kan bruke kulturarv til kulturelle og kreative uttrykk (av alle). I 2019 startet det Intensivering Digitaal Erfgoed innenfor denne konteksten, der € 12,4 millioner ekstra midler ble gjort tilgjengelig av departementet.

For å vurdere effekten av Intensiveringen ble det gjennomført en nullmåling i 2019. På høsten 2021 gjennomførte Dialogic sammen med Pleiade Management & Consultancy en måling og kartla tilgjengeligheten, tilgjengeligheten, søkbarheten og bruken av digital kulturarv. Vi gjennomførte nettbaserte undersøkelser blant kulturorganisasjoner (604 svar) og allmennheten (1.518 svar). I tillegg gjennomførte vi intervjuer med personer innenfor kultursektoren og brukere fra utdanning, vitenskap og kreativ industri (26 personer).

Rapporten ble presentert på Nyttårseventet til Netwerk Digitaal Erfgoed den 21. januar 2022. Du kan finne rapporten her.

Vi konkluderer med at det er mye digital kulturarv tilgjengelig og at digitaliseringsgraden (andelen samlinger som er tilgjengelige digitalt) øker på nasjonalt nivå. Av kulturorganisasjonene som svarte på nettundersøkelsen, oppgir 30% at mer enn halvparten av samlingene deres er tilgjengelige digitalt. 3% sier til og med at samlingene deres er helt tilgjengelige digitalt. Over halvparten (57%) oppgir at en fjerdedel eller mindre av samlingene deres er gjort tilgjengelige digitalt, og 14% tilbyr ikke samlingen sin digitalt i det hele tatt. Digitaliseringsgraden er sterkt knyttet til organisasjonsstørrelse.

Vi ser også at det er mye bruk av digital kulturarv. Målet om å nå 90% av alle nederlendere digitalt med kulturarv oppnås for nederlendere som er interessert i kulturarv (90%) og ligger litt over dagens rekkevidde blant alle nederlendere (87%). Det er vanskelig å fastslå om målet om 30% deltakende bruk oppnås, siden det ikke er helt klart hva som menes med aktiv og/eller deltakende bruk. Basert på undersøkelsen blant allmennheten, ser det ut til at målet ennå ikke er nådd (12%), selv om det er nært blant unge voksne (26%). I tillegg opplever et stort flertall (71%) av publikum som bruker digital kulturarv en effekt av dette, noe som antyder mer enn bare passiv bruk.

Til slutt konkluderer vi med at det er viktig å fokusere på hindringer for digitalisering og hvordan departementet for utdanning, kultur og vitenskap også kan møte disse etter endt Intensivering. Konkrete oppmerksomhetspunkter for politikken inkluderer:

1. (Strukturell) finansiering av digitaliseringsinnsats. 2. Tilpasning av mindre kulturorganisasjoner. 3. Koordinering mellom (mindre) kulturorganisasjoner og markedsaktører (hvis behovet oppstår). 4. Bærekraftig lagring og tilgjengeliggjøring av digital kulturarv. 5. Balanse mellom kvantitativ tilgjengeliggjøring av kulturarv som data og kvalitativ tilgjengeliggjøring for (spesielt) allmennheten. 6. Tydeliggjøring av aktiv og/eller deltakende bruk og fokus på effekter av innsats på tilgjengelighet, tilgjengelighet og søkbarhet som ikke direkte fører til en kvantitativ økning i (deltakende) bruk.

Vil du vite mer? Spør Max Kemman eller last ned rapporten her.

Bilde: L.H. Hofland, samling av Het Utrechts Archief