Gjennomgang av hjemmekopieringssatser: undersøkelse av skade per forbruk

For egen øvelse, studier og bruk kan forbrukere lage en kopi av verk som er beskyttet av opphavsrett og nærstående rettigheter (fra en lovlig kilde). Dette kalles en privatkopi og er regulert i den nederlandske opphavsrettsloven og den nederlandske loven om nærstående rettigheter. Opphavsrettshavere og innehavere av nærstående rettigheter kompenseres for dette gjennom en indirekte avgift: privatkopieringsavgiften. Dette gjelder opphavsretts- og nærstående rettighetshavere for alle typer lydverk, audiovisuelle verk, skrifter og billedverk. Avgiften betales ved kjøp av medielagringsenheter og innkreves og fordeles av Stichting de Thuiskopie. Avgiftens størrelse fastsettes av Stichting Onderhandelingen Thuiskopie (SONT).

Størrelsen på avgiften for privatkopiering må være «rimelig» og ha sammenheng med rettighetshavernes tap som følge av kopiering til privat bruk. På oppdrag fra SONT har Dialogic gjennomført en undersøkelse av dette tapet, med sikte på en ny vurdering av satsene.

Utgangspunktet for undersøkelsen er at tapet som følge av privatkopier kan fastsettes ved hjelp av følgende formel:

Tap ved privatkopier = antall privatkopier laget per år x tap per konsum x konsumfaktor

I denne undersøkelsen er fokuset på å kartlegge faktoren tap per konsum, som er utarbeidet som netto marginalinntekt for rettighetshavere fra et lisensiert konsum. Innenfor denne rammen skilles det mellom to tilnærminger:

1. Substitusjonsmodellen – også kalt bortfall av etterspørsel. Denne modellen tar utgangspunkt i i hvilken grad forbrukerne ville ha kjøpt lisensierte eksemplarer dersom de ikke hadde laget en privatkopi.
2. Lisensmodellen – der hver privatkopi anses som en form for verdi. Strømmemodellen faller inn under denne modellen.

Det er også sett på fire typer verk, der forretningsmodellene, anvendeligheten og netto marginalinntektene for rettighetshavere er drøftet:

• Lydverk
• Audiovisuelle verk
• Bøker og skrifter
• Bilder

For ulike typer verk er det betydelig variasjon i estimatet av netto marginalinntekt. Dette gjelder blant annet annen informasjon fra publikasjoner, podkaster, radioprogrammer, musikkvideoer og nettvideoer. På grunn av kompleksiteten ved kommersiell utnyttelse av bilder har det ikke vært mulig å fastsette en netto marginalinntekt for rettighetshavere per konsum. Forskningsrapporten inneholder imidlertid en utførlig gjennomgang av relevante referansepunkter og – med nødvendig kontekst – estimater for spesifikke typer verk.

Besøk SONTs nettsted for mer informasjon om privatkopieringsavgiften og våre undersøkelser.