Norske musikkproduksjoner på det digitale markedet

På oppdrag fra departementet for utdanning, kultur og vitenskap (OCW) gjennomførte Dialogic, i samarbeid med Institutt for informasjonsrett (IViR), en undersøkelse om utfordringer og mulige stimuleringstiltak for nederlandske musikkproduksjoner i det online markedet. Dette forskningsarbeidet stammer fra et vedtak fra den nederlandske andre kammer, der det ble bedt om å undersøke om en investeringsforpliktelse eller avgift på lyttestrømmetjenester kunne bidra til å støtte den nederlandske musikksektoren.

Forsknings spørsmål og metodikk

Den sentrale spørsmålet i denne studien var:

1. Hvilke utfordringer finnes det i markedet for online musikktjenester som potensielt kan føre til en ubalanse mellom inntektene for nederlandske musikkskapere og inntektene for online musikktjenester?
2. I hvilken grad er nederlandske musikkproduksjoner mindre synlige eller finnes mindre i forhold til internasjonale musikkproduksjoner?
3. Hvilke potensielle stimuleringstiltak, innenfor den europeiske juridiske rammen, kan pålegges online musikktjenester for å fremme nederlandske musikkproduksjoner?
4. Hvordan kan disse tiltakene påvirke det bredere markedet for lydtjenester i Nederland?

For å besvare disse spørsmålene ble det brukt ulike forskningsmetoder: en omfattende studie, dybdeintervjuer med involverte parter i musikksektoren og en internasjonal sammenligning med land som Frankrike og Canada.

Funn

Studien viser at markedet for online musikktjenester i stor grad domineres av store internasjonale plattformer som Spotify, YouTube Music og Apple Music. Nederlandske musikkproduksjoner er i utgangspunktet bredt tilgjengelige, men deres synlighet påvirkes av algoritmer, spillelister og forbrukerpreferanser. De viktigste utfordringene i markedet for online musikktjenester inkluderer:

1. Det mest nevnte utfordringen i markedet for online musikktjenester gjelder ubalansert inntektsfordeling av inntektene fra en musikkstykke, spesifikt ubalansen mellom skaperne og plateselskapene.
2. Ofte er det ikke klart hvordan spillelister er satt sammen av plattformene, selv om disse listene er svært viktige for artistens synlighet.
3. Overføring av lisensavgifter fra sosiale medieplattformer til CBOer og/eller plateselskaper er ofte mye mindre enn fra strømmeplattformene eller til og med helt fraværende.
4. Et fjerde problem er opptrappingen av AI-generert musikk. Her spiller ulike aspekter en rolle, som hvorvidt AI-generert musikk på strømmetjenester hindrer musikk fra 'ekte' artister. Det er også mangel på gjennomsiktighet rundt hvordan AI blir trent.

Mulige politiske tiltak

I studien foreslås det noen politiske tiltak som kan styrke posisjonen til nederlandske musikkskapere, inkludert:

• Forbedre inntektssituasjonen for skaperne
• Øke synlighet og tilgjengelighet av nederlandsk musikk
• Få kontroll på AI og digitale utviklinger
• Styrke den nederlandske musikkindustrien

Konklusjon

Vi konkluderer med at en avgift eller investeringsforpliktelse for strømmetjenester ikke er en økonomisk og juridisk effektiv løsning. I stedet anbefaler vi å satse på målrettede politiske tiltak som fremmer en rettferdig inntektsfordeling, bedre støtte til artister og en sterkere infrastruktur for den nederlandske musikkindustrien. Undersøkelsen ble presentert for den nederlandske andre kammer den 17. mars 2025. Les her den relevante kammerbrevet og beslutningsnotatet.