13.7.2026

Periodisk rapportering om jord- og hagebruks- politikk

Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.

💬 Click here to read this page in English.

Dialogic har gjennomført en periodisk rapport om land- og jordbrukspolitikken på vegne av departementet for Landbruk, Fiskeri, Mattrygghet og Natur (LVVN) for perioden 2019-2024. Denne periodiske rapporten fokuserer på i hvilken grad politikken har bidratt til et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruk- og matsystem. Evalueringen adresserer effektiviteten og hensiktsmessigheten til politikken og de anvendte virkemidlene. Evalueringen retter seg mot artikkel 21 i LVVN's budsjett og de delene av artikkel 24 som støtter opp under dette politikkområdet. Land- og jordbrukspolitikken har en bred sentral målsetting. LVVN streber etter et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruk- og matsystem, som er internasjonalt konkurransedyktig, med fokus på dyrevelferd, hvor naturressurser håndteres nøye og hvor inntekter og reststrømmer blir gjenbrukt så effektivt og høyverdig som mulig. Innenfor denne sentrale målsettingen er åtte delmål formulert: - Styrke bærekraftige landbruksverdikjeder. - Fremme matsikkerhet globalt. - Sikre mattrygghet og matkvalitet. - Øke samfunnets verdsetting av landbruk/mat. - Bærekraftig produksjon og forbruk (gjennom sirkulær jordbruk). - Fremme plantehelse. - Fremme dyrehelse. - Fremme dyrevelferd. For å oppnå disse målene, bruker departementet en omfattende politisk miks. Totalt er det identifisert 104 virkemidler, hvorav 46 er klassifisert som stimulerende (f.eks. tilskudd, garantier, lån), 26 som normgivende (f.eks. håndhevings- og tilsynsorganer) og 17 som kunnskapsspredning (f.eks. overvåking). De gjenværende 15 virkemidlene er en kombinasjon av de tre nevnte kategoriene. De fleste virkemidlene er primært rettet mot delmålet om bærekraftig produksjon og forbruk, både i antall (38% av totalen) og økonomisk omfang (46% av totalen). **Effektivitet og hensiktsmessighet** Rapporten konkluderer med at effektiviteten av politikkmiksen er overveiende til stede og påviselig. Tilgjengelige evalueringer gir tilstrekkelig grunnlag for en positiv, indikativ vurdering av bidraget fra politikken. Politikkmiksen bidrar særlig til et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruk- og matsystem som er internasjonalt konkurransedyktig og tar hensyn til dyrevelferd. Bidraget til nøye håndtering av naturressurser og effektiv og høyverdig gjenbruk av inntekter og reststrømmer er mer begrenset. Også vurderingen av liten hensiktsmessighet, effektiviteten i gjennomføringen av virkemidlene, er overveiende positiv. Mange tiltak har relativt lave gjennomføringskostnader. Vurderingen av stor hensiktsmessighet (kostnadene ved et virkemiddel i forhold til samfunnsgevinstene av det virkemiddelet) er moderat positiv. Samtidig varierer vurderingen per delmål. Stor hensiktsmessighet blir positivt vurdert for politikken omkring matsikkerhet, matkvalitet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd. For delmålet om bærekraftig produksjon og forbruk er bildet mer blandet. Dette delmålet omfatter en svært bred og variert sett med virkemidler, noe som gjør det mer utfordrende å klart fastslå hvor hensiktsmessig politikken som helhet er. For delmålet om styrking av bærekraftige landbruksverdikjeder er vurderingen negativ. Dette skyldes hovedsakelig to skatteordninger, landbruksfritak og den reduserte merverdiavgiftssatsen for blomsterdyrking. Disse ordningene representerer en stor budsjettmessig betydning og scorer negativt på stor hensiktsmessighet. **Anbefalinger** Basert på evalueringen gir rapporten ulike anbefalinger. En viktig anbefaling er å revurdere, tilpasse eller avvikle politiske virkemidler som får en negativ vurdering av stor hensiktsmessighet. Dette kan gjøre politikkmiksen mer hensiktsmessig og ressursene kan potensielt brukes mer effektivt på andre oppgaver innen landbruk og jordbruk. I tillegg anbefaler rapporten å klargjøre forholdet mellom den sentrale målsettingen og delmålene. Noen delmål, som global matsikkerhet og samfunnets verdsetting av landbruk og mat, blir ikke tydelig reflektert i den overordnede målsettingen. Også LVVN's rolle i forhold til disse delmålene er relativt begrenset eller virkemiddelapparatet er begrenset i omfang. Rapporten peker også på betydningen av bedre indikatorer. For den sentrale målsettingen mangler det for øyeblikket indikatorer og målverdier, og dekningsgraden av indikatorer for delmålene er ikke fullstendig. Bedre indikatorer er nødvendig for å kunne overvåke fremgang og effektivitet mer målrettet i fremtiden. Til slutt inneholder rapporten politiske alternativer for den kommende perioden. For fremtidige evalueringer blir det foreslått å utarbeide et tydelig evalueringsskjema, slik at evalueringene av enkeltstående politiske virkemidler bedre samsvarer med en påfølgende periodisk rapportering. På grunn av de store utfordringene næringen står overfor, anbefaler rapporten å vurdere om frigjorte ressurser kan omdisponeres til tiltak som bidrar til videre utvikling og bærekraft i landbruket og jordbruket. **Rapportering og videre fremdrift** Den 10. juli 2026 svarte regjeringen på den periodiske rapporten om land- og jordbrukspolitikken. Den offisielle reaksjonen på politikken kan leses [her](https://open.overheid.nl/details/2521bdc4-9f59-4f21-8b6d-daa894d7932d). Den fullstendige rapporten og infografikken med resultatene fra den periodiske rapporten kan finnes nederst på denne siden under nedlastingsknappen (ved siden av team).   For å se den komplette rapporten med resultatene av den periodiske rapporten kan du [klikke her](https://content.dialogiconderzoek.nl/wp-content/uploads/2026/07/periodieke-rapportahe.svg).