Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Seksuelle overgrep og seksuell grenseoverskridende atferd har alvorlige og langvarige konsekvenser for ofrene, spesielt når det gjelder mindreårige. Europeisk lovverk og internasjonale avtaler som Istanbul-konvensjonen pålegger derfor myndighetene å treffe tiltak mot seksuelle overgrep. Nederland har ansvaret for å føre en politikk som beskytter sårbare grupper, som mindreårige, mot seksuelle overgrep.
Et av virkemidlene for dette er Erklæring om atferd for privatpersoner (heretter: VOG). VOG er ment å hindre at personer med relevant kriminell bakgrunn innehar stillinger der de utgjør en risiko for andre. Dette verktøyet spiller en rolle i beskyttelsen av sårbare personer mot risikoer som seksuelle overgrep.
I dagens VOG-screening blir politidata ikke automatisk konsultert, og hvis de blir brukt, kan de ikke brukes som en selvstendig grunn til avslag. Dette betyr at en VOG ikke kan nektes basert kun på politiregistreringer, de kan høyst brukes som støtte til strafferettslige data. Dette er annerledes for den innførte "VOG-politidata" i 2022, der slike data kan utgjøre en selvstendig grunn til avslag. VOG P gjelder for øyeblikket for et svært begrenset antall stillinger.
Med tanke på beskyttelse av sårbare personer ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å få innsikt i fordeler og ulemper ved å standardisere bruken av politidata i VOG-screening. Disse dataene kan bidra til bedre beskyttelse av sårbare personer ved å gi et mer komplett bilde av søkeren. De kan også brukes som en selvstendig grunn til avslag. Dette gjelder for VOG-screening for alle stillinger som innebærer et makt- eller avhengighetsforhold, eller på et sted der sårbare personer befinner seg.
Målet er å fullstendig kartlegge fordeler og ulemper i forhold til nåværende praksis. Bruken av politidata reiser viktige rettslige, etiske og personvernsrelaterte spørsmål. Bruken av politidata uten rettslig fastslått skyld kan føre til større inngrep i søkerens personvern og reiser spørsmål om uskyldspresumsjonen. Dette reiser også spørsmål om det systemet der politidata samles inn, behandles og lagres. Det kan for eksempel handle om lagringstider og registreringsmetoder, spesielt i forhold til hvordan seksuelle overgrep dokumenteres og hvordan anmeldelser håndteres.
Målet med denne undersøkelsen som vi gjennomfører i samarbeid med Universitetet i Leiden, er å belyse fordeler og ulemper for berørte parter - sammenlignet med nåværende praksis - ved å standardisere bruken av politidata og bruke det som en selvstendig grunn til avslag i VOG-screening for stillinger som innebærer et makt- eller avhengighetsforhold, eller på et sted der sårbare personer befinner seg.


