Lokasjonsbestemming ved 112 nødanrop via mobilnettverk

I en nødsituasjon er det viktig at nødetatene raskt får vite hvor hendelsen skjer, slik at de raskt kan være på stedet. Europeiske regler foreskriver at plasseringen til en mobiltelefonbruker må bli kommunisert ved en nødanrop til 112. Denne plasseringsinformasjonen kan komme både fra det mobile nettverket og fra enheten, så langt det er tilgjengelig. Et viktig spørsmål er hvor nøyaktig denne plasseringsinformasjonen må være. Dette forskningsprosjektet vil svare på hva som kan være en gjennomførbar og proporsjonal krav til denne nøyaktigheten.

Bakgrunn

Nederlandsk lovgivning krever for øyeblikket at plasseringsinformasjon basert på det mobile nettverket ikke kan avvike med mer enn 5 kilometer for 85% av nødanropene. De avanserte nederlandske mobilnettverkene kan enkelt oppfylle dette kravet. Siden innføringen av denne forskriften har det vært teknologiske utviklinger som har gjort det mulig for mobile nettverk å bestemme en brukers plassering mer nøyaktig. I tillegg støtter flertallet av enhetene nå overføring av plassering fra enheter når nødetatene kontaktes. Plassering basert på enheter er generelt mye mer nøyaktig enn plassering basert på nettverk. De fleste andre europeiske land har nå en strengere norm enn Nederland, som baserer seg på en kombinasjon av nettverksbasert og enhetsbasert plasseringsbestemmelse.

Resultater

Forskningen viser at de nederlandske kravene til plasseringsbestemmelse ved mobile nødanrop kan skjerpes på flere måter:

• Nederland kan etablere en ny standard for plasseringsbestemmelse gjennom mobile nettverk. Dette kan baseres på dagens teknologiske nivå. Dette ville bety at maksimal avvik skulle være rundt 900 meter (for minst 85% av nødanropene). Den nye normen kan også baseres på hva nettverkene for tiden kan oppnå. Dette ville resultere i et maksimalt avvik på ca. 700 meter (for minst 85% av nødanropene).
• Nederland kan sette en mer 'funksjonell' norm, hvor den forbedrede nøyaktigheten som oppnås med enhetsbasert plasseringsbestemmelse også tas med. Det ville være naturlig å følge normen som andre europeiske land stiller, som er maksimalt 50 meters avvik for minst 80% av nødanropene, basert på en kombinasjon av enhets- og nettverksbasert plasseringsbestemmelse.

Mobiloperatøren har ingen kontroll over enhetsbasert plasseringsbestemmelse (utover overføring av plasseringsrapporter og konfigurasjon) - denne funksjonaliteten blir derfor realisert av enhetsleverandøren. Det er derfor spørsmål om kravet kan bli pålagt operatørene. Som et alternativ kan det derfor settes en norm både for mobilnettverkene og enhetene. Nettverksbasert plassering er (generelt sett) mindre nøyaktig enn enhetsbasert plassering, men enhetsbasert plassering er ikke alltid tilgjengelig. Et viktig spørsmål når normen formuleres er derfor hvilken nøyaktighet som er ønsket fra nettverkene. Økt nøyaktighet krever investeringer i mobilnettverkene. Med investeringer på noen millioner euro per operatør er det imidlertid mulig å øke nøyaktigheten til nettverksbasert plassering (til rundt 280 meter for 80% av nødanropene, er vår estimasjon). For å øke nøyaktigheten ytterligere vil det være nødvendig med langt større investeringer.

Videre

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer for øyeblikket om og hvordan normen for plasseringsbestemmelse ved mobile nødanrop skal skjerpes. Relevant er også den europeiske Digital Networks Act - som også krever at plasseringen skal kommuniseres ved nødanrop, men ikke spesifiserer noen konkret norm. Det er tenkelig (men ikke sikkert ennå) at den endelige konkrete normen vil bli fastsatt på europeisk nivå.