Hvorfor er det interessant å evaluere koronastøttetiltak?

Selv om koronaperioden kan virke som om den var for en stund siden, er det likevel viktig å evaluere koronastøttetiltak. Disse tiltakene innebærer betydelige pengebeløp. For eksempel har regjeringen bevilget 34 milliarder euro til TOGS/TVL og NOW. Store summer var nødvendige for å hjelpe bedrifter gjennom koronakrisen uten tap av sysselsetting, redusert økonomisk helse for bedrifter og for å sikre videreføringen av barnehagesektoren. Det er viktig at regjeringen går frem på en effektiv og resultatfokusert måte, slik at pengene faktisk bidrar til de fastsatte målene. Dette undersøker Dialogic.

Hva gjør koronastøtte- eller krisetiltak annerledes enn andre tiltak? Hvordan påvirker dette evalueringen?

Koronastøttetiltak skiller seg på flere områder fra vanlige ordninger. Disse tiltakene ble utarbeidet svært raskt for å raskt hjelpe bedrifter som ble påvirket av koronapandemien og de tilknyttede smitteverntiltakene. Dette førte til at ulike måter å støtte bedrifter og familier på ikke kunne utforskes og sammenlignes grundig. Det var heller ikke mulig å inkludere en rekke unntak i koronastøttetiltakene. På embetsmannsspråket kalles slike ordninger 'grovmaske', da ordningene ikke tar hensyn til unntak eller spesielle tilfeller. Vanlige ordninger har vanligvis unntak, noe som gjør gjennomføringen mer komplisert, dyrere og mer tidskrevende. Disse ordningene omtales som 'finmasket'.

I tillegg var det mye usikkerhet under koronaperioden om konsekvensene av krisen for både bedrifter og samfunnet. Dette førte også til usikkerhet om varigheten av koronastøttetiltakene. Erfaringene og innsiktene fra koronaperioden kan redusere denne usikkerheten i en kommende krise og bidra til å utvikle bedre politikk. Evalueringene gjort av Dialogic kan derfor bidra betydningsfullt til fremtidige kriseordninger.

Hvordan har dere tilnærmet dere evalueringen av koronastøttetiltakene?

I våre rapporter evaluerer vi hvordan disse ordningene ble etablert, hvordan gjennomføringen har vært, i hvilken grad misbruk har skjedd, og hvilke lærepunkter som kan trekkes for fremtidige kriseordninger. Vi kommer frem til våre innsikter gjennom en blanding av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som tilpasses forskningsspørsmålene. I undersøkelsene av koronastøttetiltakene var det spesielt viktig å snakke med mange brukere, da ordningene berørte en mangfoldig gruppe bedrifter og hadde stor innvirkning på denne målgruppen. Det var også viktig å samtale med beslutningstakere for å forstå hvorfor de tok visse politiske valg, som for eksempel at ordningene måtte være grovmaske for å kunne gjennomføres på kort sikt. Det var også viktig å innhente informasjon fra eksperter om for eksempel de indirekte konsekvensene av støttetiltakene.

Hva resulterer totalbildet av de 3 evalueringene i?

På kort tid kan svært effektive og gjennomførte ordninger utvikles og gjennomføres så lenge de ulike partene (utførere, beslutningstakere, brukere og berørte sektorer) samarbeider tett og kan delta i (online) diskusjoner for å samarbeide tett med hverandre. Koronastøttetiltakene måtte innføres raskt fordi mange bedrifter ville gå konkurs hvis de ikke kunne generere inntekt på over 3 uker. Gjennomførbarheten av ordningene ble derfor en avgjørende faktor i utformingen av dem.

I utformingen av vanlig politikk er det vanlig å diskutere om politikken er rettferdig, men om den er gjennomførbar har først nylig blitt mer fremtredende. Disse 3 evalueringene viser at å ta hensyn til gjennomførbarheten ikke går på bekostning av effektiviteten og effektiviteten av politikken. Dette reiser imidlertid spørsmålet om hvordan gjennomførbarhet kan tas bedre hensyn til ved utformingen av vanlig politikk.

Hvorfor er Dialogic god på å evaluere politikktiltak?

Vi som forskere med kunnskap innen ulike politikkområder, kan stille de riktige forskningsspørsmålene for en uavhengig undersøkelse. Dialogic har også bred erfaring med kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Dette gjør at vi kan tilpasse blandingen av forskningsmetoder godt til forskningsspørsmålene.

Vi har utviklet forskningsmetoder som gjør det enkelt å skalere opp antallet personer vi innhenter informasjon fra. Dette var nyttig i evalueringene av koronastøttetiltakene med mange ulike interessenter. Disse forskningsmetodene bidrar også til å sammenfatte innsikter fra ulike interessenter i en kvalitativ og uavhengig rapport.