Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Christiaan Holland holdt en presentasjon om det nederlandske innovasjonssystemet i Tokyo, Japan, den 13. mars. Denne artikkelen oppsummerer innholdet i denne presentasjonen.
Til å begynne med beskrev Christiaan det nederlandske innovasjonssystemet med tanke på (indikatorer for) prestasjoner. Nederland skårer ikke høyt når det gjelder innovative prestasjoner. De fleste (tradisjonelle) indikatorene viser at vi ligger rett over det europeiske gjennomsnittet (og Japan og USA ligger langt foran oss). Videre ble det beskrevet nasjonale innovasjonssystemet med tanke på styrker og svakheter. Fordelene ved det nederlandske systemet inkluderer for eksempel kvaliteten på vitenskapelig forskning, patenteringsaktiviteter og den utmerkede tilgjengeligheten (og bruken) av IKT. Nederland er en av verdens mest vellykkede land når det gjelder internett-penetrasjon. De viktigste forbedringsområdene er at nederlandske selskaper investerer relativt lite i FoU, at innovativt entreprenørskap er svakt, og at offentlig struktur er veldig kompleks. Nylig ble det opprettet et såkalt innovasjonsplattform (ledet av presidenten) for å forbedre styringen av vitenskaps- og teknologiområdet. Dette legger igjen vekt på innovasjonsspørsmål.
Det er synlig fem trender i det nederlandske innovasjonspolitikken:
1. Fra en generell tilnærming til fokus og masse: Innovasjonsplattformen har valgt ut noen teknologier og forretningsdomener som spiller en nøkkelrolle, nemlig: vannteknologi, blomster og mat, smarte systemer og materialer, livsvitenskap og helse, kreativ industri og kjemisk teknologi.
2. Strømlinjeforming og forenkling av verktøykassen: mot en mer skreddersydd tilnærming. De siste årene har det blitt gjort mye innsats for å redusere administrative byrder og øke tilgjengeligheten av innovasjonsprogrammer.
3. Avstemning med lokale og regionale behov: Seks regionale innovasjonsprogrammer er forberedt av regionale komiteer, og ekstra midler er tildelt. Her vises også en skreddersydd tilnærming for hver region.
4. Å bygge bro mellom nasjonal og europeisk innovasjonspolitikk. Nederland gjør det veldig bra i europeiske forskningsprogrammer. Nasjonale instrumenter sees på som et springbrett til det europeiske 'forskningsmesterskapet'.
5. Til sist, det legges mer og mer vekt på å fastsette verdien av kunnskapsutnyttelse. Å fastsette verdien av kunnskapsutnyttelse betraktes iblant som den nederlandske sykdommen. Vi står overfor en såkalt kunnskapsparadoks. Forskningen er av svært høy kvalitet, men den økonomiske og samfunnsmessige avkastningen er lav. Nye politiske virkemidler må møte dette problemet.
I den siste delen av presentasjonen blir noen typiske politiske virkemidler kort behandlet. De tre første betraktes som mest effektive innen innovasjonspolitikk:
- WBSO – subsidie for å fremme FoU
- LTI – ledende teknologiske institutter innen 4 forskjellige områder
- BSIK – Styrke kunnskapsinfrastrukturen gjennom store forskningssammenslutninger
De tre siste er nylig utviklet og må fortsatt bevise sin verdi:
- Vouchers – for å fremme samspillet mellom SMB-er og kunnskapsinfrastrukturen
- Smart Mix – for å fremme fokus og masse i forskning samt verdsetting av det
- Innovative prestasjonskontrakter – rettet mot samarbeidende SMB-er
For mer informasjon kan du ta kontakt med Christiaan Holland