Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Endringene i Boligloven vil kreve omfattende tilpasninger i retningslinjene for estetisk tilsyn. Fra juli 2004 må kommuner ha formulert en estetisk retningslinje. Når den nye politikken trer i kraft, kan en kommune kun underkaste byggeplaner en estetisk vurdering basert på de fastsatte kriteriene i denne retningslinjen. Vurderingen vil da skje på grunnlag av forhåndsdefinerte og allment tilgjengelige kriterier. Dette betyr at andre kriterier enn de forhåndsdefinerte ikke skal tas i betraktning.
Med denne lovendringen forfølges to mål. For det første må estetikkpolitikken bli gjennomsiktig, offentlig og tydelig for borgerne og andre interessenter. Videre ønsker man å redusere byrden for borgerne ved realisering av små byggeinitiativ.
Denne forpliktelsen utgjør en god anledning til å plassere estetikkpolitikken i en bredere ramme og å velge en helhetlig tilnærming til byutvikling. Derfor har Nijmegen kommune valgt å knytte estetikkpolitikken til arkitektur- og kulturminnepolitikken, og senere også til andre aspekter som påvirker områdets visuelle kvalitet (for eksempel miljøpolitikk, arealplanlegging). Visjonen for dette er skissert i Rammeverket "Bildekvalitet Nijmegen over Broen".
For å utvikle denne visjonen har Nijmegen kommune valgt en interaktiv tilnærming, der meninger fra beboere, eksperter og andre interessenter tas med. En interaktiv tilnærming til utviklingen av helhetlig estetikkpolitikk samsvarer med ønsket om større gjennomsiktighet, åpenhet og tydelighet for de som er involvert i estetikkpolitikken. Interaktive verktøy støtter kommunikasjonen mellom kommunen og innbyggerne. Videre bidrar de til økt engasjement i estetikkpolitikken og til utvikling av forankring. Målene med dette interaktive tilnærmingen er: (partial translation)
