12.9.2025

Gjennomgang av hjemmekopieringssatser: undersøkelse av skade per forbruk

Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.

💬 Click here to read this page in English.

Forbrukere har rett til å lage en kopi av opphavsrettslig og nærliggende beskyttet arbeid (fra en lovlig kilde) til egen trening, studier og bruk. Dette kalles en hjemmekopi, og er en del av Åndsverkloven og Lov om nærliggende rettigheter. Opphavs- og nærliggende rettighetsinnehavere kompenseres gjennom en indirekte avgift kalt hjemmekopiering. Dette gjelder opphavs- og nærliggende rettighetsinnehavere av alle typer lyd-, audiovisuelle verk, skrifter og bilderverk. Avgiftene betales ved kjøp av medier, og innkreves og fordeles av Stichting de Thuiskopie. Størrelsen på avgiftene fastsettes av Stichting Onderhandelingen Thuiskopie (SONT). Størrelsen på avgiften for hjemmekopiering må være "rettferdig" og relatert til den lidte skaden av rettighetshaverne som følge av kopiering for privat bruk. På oppdrag fra SONT har Dialogic gjennomført en undersøkelse av denne lidte skaden, med tanke på en justering av satsene. Utgangspunktet for undersøkelsen er at skaden forårsaket av hjemmekopiering kan beregnes ved hjelp av følgende formel: Skade fra hjemmekopiering = antall kopier laget per år x skade per forbruk x forbrukerfaktor. I denne undersøkelsen fokuseres det på å identifisere faktoren skade per forbruk, som er utviklet som netto marginal fortjeneste for rettighetshavere fra en lisensiert forbruk. Innenfor denne rammen skiller man mellom to tilnærminger: - Substitusjonsmodell - også kjent som etterspørselssvikt. Dette modellen ser på i hvilken grad forbrukere ville ha kjøpt lisensierte eksemplarer hvis de ikke hadde laget en hjemmekopi. - Lisensmodellen - der hver hjemmekopi sees som en form for verdi, inkludert strømmingsmodellen. I tillegg er det sett på fire typer verk, hvor exploateringsmodellene, anvendelighet og netto marginal fortjeneste for rettighetshavere er diskutert: - Lydverker - Audiovisuelle verk - Bøker og skrifter - Bilder For ulike typer verk er det en stor spennvidde i estimatet for netto marginal fortjeneste. Dette gjelder blant annet for annen informasjon fra publikasjoner, podkaster, radioprogrammer, musikkvideoer og online videoer. På grunn av kompleksiteten ved exploatering av bilder var det ikke mulig å fastslå en netto marginal fortjeneste for rettighetshavere per forbruk. Likevel gir undersøkelsesrapporten en grundig gjennomgang av relevante referansepunkter og (med nødvendig kontekst) estimater for spesifikke typer verk. Besøk SONTs nettside for ytterligere informasjon om dette og relaterte undersøkelser.