Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte Dialogic en mellomevaluering av Fremdriftsplanen for utdanningsinnovasjon med IKT 2018-2022. I Fremdriftsplanen samarbeider VSNU, VH og SURF om utdanningsinnovasjoner med IKT. I åtte ulike soner rundt spesifikke temaer samarbeider 39 institusjoner innen høyere utdanning. I tillegg ble det i respons på konsekvensene av COVID-19 for høyere utdanning opprettet to arbeidsgrupper knyttet til digital fjernvurdering og nettbasert undervisning i praktiske ferdigheter.
Den overordnede ambisjonen til Fremdriftsplanen er "å maksimere mulighetene som teknologien tilbyr høyere utdanning i Nederland". Denne brede ambisjonen er delt inn i tre delambisjoner: 1) forbedre tilknytningen mellom utdanning og arbeidsmarkedet, 2) fleksibilisere utdanningen, 3) smartere og bedre læring med teknologi. I mellomevalueringen undersøkte Dialogic i hvilken grad Fremdriftsplanen har lyktes så langt med å bidra til de formulerte ambisjonene, hva forventningene er for de kommende to årene, og i hvilken grad (nye) ambisjoner kan følges opp etter at Fremdriftsplanen er over.
De som ble intervjuet er overbevist om verdien av sine bidrag til å forbedre høyere utdanning og er fornøyd med det som er oppnådd så langt. I startfasen av Fremdriftsplanen ble det lagt mye tid på å lære hverandre å kjenne, utarbeide handlingsplaner for de ulike sonene, og oppnå felles forståelse ("common ground"). Nå, etter to år, ser det ut til at ulike soner får mer fart på seg; det er nå mer enn 100 konkrete produkter som er levert, store finansieringsforespørsler sendes inn, og nye pilotprosjekter er startet eller vil snart starte. Når det gjelder ambisjonene til Fremdriftsplanen, konkluderer vi med at disse ikke alltid gjenkjennes på sonenivå. Der ambisjonene som er formulert gjenkjennes, opplever de involverte dem som svært brede, uten tydelige oppgaver eller retningslinjer for hva som konkret bør oppnås. Denne bredde oppleves på den ene siden som en styrke, da det gir rom for nyskapende aktiviteter hvor resultatene ennå ikke er fastsatt. På den andre siden betyr dette at innvirkningen av Fremdriftsplanen på ambisjonene ikke kan bestemmes nøyaktig.
Deltakerne uttrykker generell anerkjennelse for produktene og nettverket. Samarbeidet mellom institusjonene, der institusjonene selv bidrar til utdanningsinnovasjoner, anses som en viktig styrke. Forskjellige involverte understreker at det å opprettholde dette har en merverdi for høyere utdanning. Forventningen er her at dette ikke vil skje (fullstendig) organisk nedenfra og opp fra institusjonene, men at både støtte og oppmuntring av institusjonene forblir viktig. Imidlertid virker det som om få ser verdien av en andre Fremdriftsplan i samme oppsett. Det indikeres at Fremdriftsplanen har gitt et løft, men at videreføring på samme måte kan være vanskelig å opprettholde den samme energien og innsatsen.
Basert på vår forskning formulerte vi fem anbefalinger for Kunnskapsdepartementet og Fremdriftsplanen:
- Legg vekt på konkrete mål for sonene for 2023.
- Fortsett å investere i spredning og kommunikasjon av resultater, også til egne deltakere.
- Invester i opprettholdelse av fokus og aktiviteter innen digital utdanning og utdanningsinnovasjoner etter COVID-19-krisen.
- Sikre rammene for utdanningsinnovasjon med IKT etter Fremdriftsplanen.
- Utforsk en mer stimulerende rolle for Kunnskapsdepartementet.
