Service Design Vouchers for manufacturing industry

I 2016 og 2017 ble det gjennomført et politiskeksperiment innen tjenesteinnovasjon i form av såkalte Service Design Vouchere i et samarbeid mellom (dengang) Nederlandske økonomiministeriet, RVO og Dialogic. Målet var å undersøke i hvilken grad fremming av tjenesteinnovasjon krever en separat politisk intervensjon, samt å få erfaring med politiskeksperimenter. Bedrifter tilbyr i økende grad ‘løsninger’, ‘opplevelser’ eller produkt-/tjenestekombinasjoner der de ‘avlaster’ kundene sine. Ved å legge til tjenesteaspekter til produkttilbudet sitt – en prosess som beskrives som å "tjenestebevise" (servitisation) – prøver produksjonsbedrifter å skille seg ut fra konkurrentene. Spesielt SMB-produksjonsbedrifter sliter med denne omleggingen. Service Design Voucher-politiskeksperimentet hadde derfor som mål å spesifikt støtte denne gruppen med en slik omstilling. For å unngå å sette opp omfattende støtteprogrammer som etterpå har liten effekt, ble det valgt å først teste intervensjonen på små skala (i form av et eksperiment). Intervensjonen i form av en SDV bestod av et ‘verdikort’ som en SMB-bedrift innen produksjonsindustrien kunne bruke til å få besvart et kunnskapsspørsmål av et kunnskapsinstitutt eller et rådgivningsselskap. En SMB-bedrift innen produksjonsindustrien mottok maksimalt €3000 i tilskudd, som skulle brukes til rådgivning fra et kunnskapsinstitutt eller rådgivningsselskap for et tjenestedesignprosjekt. En av betingelsene var at bedriften selv også investerte €1000. Dette resulterte i små prosjekter der produksjonsbedrifter dykket ned i kundenes behov ved å bruke ulike metoder (delvis tjenestedesignmetoder) eller reflekterte over hvordan de tilbød tjenester i tillegg til eller sterkt sammenflettet med deres fysiske produkt. Sterke og anbefalinger vedrørende fremming av tjenestebevisning Fra analyser av deltakelse og oppnådde resultater på tjenesteinnovasjonsmodenhetsnivå følger følgende hovedfunn: 1. Det er sannsynlig at service design-voucherne har bidratt til bevissthet og strategi angående tjenestebevisning hos SMB-produksjonsbedrifter. 2. Det undersøkte instrumentet er spesielt egnet for mellomgruppen av bedrifter som vet at de ønsker å gjøre noe med tjenestebevisning, men som ennå ikke har satt seg inn i det. 3. Det finnes flere rasjonaler som legitimerer politikk for tjenestebevisning; eventuell videreføring av politikk bør bygge på de mest konkrete utfordringene. Emne, form og målgruppe for verdikortet er alle relevante og akseptable, og har gitt enkelte SMB-produksjonsbedrifter et dytt i riktig retning på veien mot tjenestebevisning. Imidlertid har det vist seg noen ganger vanskelig for begge politiskeksperimentene å innføre helt nye og selvstendige instrumenter med egne etiketter og all nødvendig kommunikasjon. Basert på funnene fra politiskeksperimentet anbefaler vi derfor å ikke fortsette med service design-voucherne i nåværende form. Med tanke på fremtiden ser vi tre måter å fremme tjenestebevisning (og bredere tjenesteinnovasjon) på. I en generisk variant kan det innenfor eksisterende rammeverk for innovasjonspolitikk legges mer vekt på tjenestebevisning eller bredere tjenesteinnovasjon. I en fortsettelsesvariant kan verdikortet tilbys på nytt – med hensyn til de lærte leksene. Ideen er at akkurat nå kan en versjon 2.0 utvikles som bedre passer og der effektene på nytt kan måles og vurderes. Til slutt er det mulig i en spesifikk 'integrering'-variant å la verdikort for tjenestebevisning være en del av lokale, sektorale eller tematiske initiativer. I den siste varianten er tjenestebevisning ikke hovedtemaet i et (gjenkjennelig) instrument, men en del av et tema der bedrifter tar mer proaktivt ansvar for å jobbe med det. Tjenestebevisning kan være et middel (og ikke et mål i seg selv) for å forme sirkulær virksomhet, smart produksjon eller bedriftsvekst gjennom overgangen til nye inntjeningsmodeller. Sterke og anbefalinger vedrørende gjennomføring av politiskeksperimenter Å gjennomgå hele syklusen av politisk utforming, gjennomføring, overvåking og evaluering gir også ulike innsikter når det gjelder form og anvendelighet av politiskeksperimenter. De viktigste lærdommene, hvorav noen spesifikt gjelder eksperimenter der målgruppen må melde seg på aktivt, er: 1. Kombinasjonen av et nytt politisk eksperiment for en ny målgruppe er vanskelig å forene med de strenge kravene som en randomisert kontrollert studie (RCT) stiller. 2. Kravene som stilles til en RCT er ganske strenge, spesielt i kombinasjon med et begrenset budsjett for et politisk eksperiment. 3. Nye tiltak kan ennå ikke ha kjennskap, og det må derfor investeres sterkt i kjennskap blant målgruppen (som også må bestemmes nøyaktig) hvis RCT-formen velges. 4. Politiske eksperimenter krever betydelig tid; denne tiden er kanskje ikke alltid tilgjengelig. 5. Å finne støtte for et eksperiment er ikke en selvfølge. 6. Formingen av et politisk eksperiment er ikke triviell. Et politisk eksperiment i form av en formell forskrift medfører ekstra administrativ belastning, noe som muligens skremmer bedrifter. 7. Vurder å gjennomføre politiske eksperimenter i en annen setting enn den for et formelt politisk virkemiddel (for eksempel i et forskningsmiljø). Se også: Service Design Vouchers for transformasjon av produksjonsindustrien