Evaluering av Gelders Organiserend Vermogen.

Dialogic har i perioden september 2023 - februar 2024 gjennomført en evaluering av Gelderlands organisatoriske kapasitet for provinsen Gelderland. En viktig del av den provinsielle innovasjonspolitikken utføres (delvis) av Gelderlands organisatoriske kapasitet: en samling av ni organisasjoner med fokus på innovasjonsfremming, finansiert av provinsen Gelderland. Disse organisasjonene bidrar til innovasjon, andre bedriftsrelaterte spørsmål og transformasjonsoppgaver. Med organisatorisk kapasitet har provinsen som mål å skape et økosystem der innovasjoner kan vokse og blomstre gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og (europeisk) finansiering. Formålet med oppdraget er å evaluere det utkontrakterte arbeidet til organiseringskapasiteten og se om støtten samsvarer med behovene i markedet. Vi har kartlagt den provinsielle innovasjonspolitikken, rollen til organiseringskapasiteten i denne, og en oversikt over de ni organisasjonene/programmene. Gjennom dybdeintervjuer med involverte fra de ni organisasjonene innenfor organiseringskapasiteten, har vi fått innsikt i hvordan de enkelte organisasjonene fungerer, organiseringskapasiteten som helhet, og forholdet til provinsen. Vi har kartlagt erfaringer og utfordringer til kunder/partnere av organiseringskapasiteten gjennom gruppesesjoner og en spørreundersøkelse. Til slutt har vi arrangert to interaktive sesjoner med provinsen og organiseringskapasiteten for å reflektere over hvordan provinsen og partnerne hennes gir retning gjennom programmene og organisasjonene for å øke organiseringskapasiteten. Evalueringen og den tilhørende rapporten er nå offentlig tilgjengelig, og du kan finne den - sammen med brevet fra deputerte staters til provinsialstatene i Gelderland - her. På bakgrunn av vår analyse kommer vi med konklusjoner om effektivitet, måloppnåelse, smidighet og sektorovergripende samarbeid og overvåking. Vi har også satt fram en rekke beslutningspunkter: områder der provinsen kan treffe konkrete valg eller på annen måte gi retning for å forbedre effektivitet, effektivitet og smidighet til organiseringskapasiteten/organisasjonene i organiseringskapasiteten. Til slutt formulerer vi noen viktige læringspunkter for provinsen Gelderland for fremtiden hva gjelder innovasjonsfremming. Disse læringspunktene kan sees på som byggesteiner i visjonen og politikken som provinsen etter vår mening videre kan forme med tanke på organiseringskapasiteten, organisasjonene i organiseringskapasiteten og hvordan dette passer inn i en provinsiell visjon om bredt definert innovasjonsfremming (med hensyn til SMB-tjenester og politikk rettet mot realisering av provinsielle overgangsoppgaver). Nedenfor gir vi en kort oversikt over de viktigste konklusjonene, identifiserte beslutningspunkter og læringspunkter for politikken. **Konklusjoner**: - **Effektivitet**: Vi konstaterer at organiseringskapasiteten som helhet har begrenset effektivitet. Det er forbedringspunkter med hensyn til forholdet og bruken av ressurser i forhold til de tilbudte produktene og tjenestene. På grunn av utilstrekkelig styring fra provinsen brukes det tid på samordning og samarbeid mellom organisasjonene i organiseringskapasiteten. Det er en risiko for at visse ressurser brukes ineffektivt på grunn av overlappende oppgaver mellom organisasjonene i organiseringskapasiteten (på grunn av mangelen på en overordnet vurderingsramme). - **Måloppnåelse**: Når det gjelder måloppnåelsen til organiseringskapasiteten som helhet, kan vi ikke gi en entydig uttalelse. Vi ser at de ni organisasjonene innenfor organiseringskapasiteten hver for seg har klart definerte mål, og at de fleste organisasjonene generelt ser ut til å oppnå målene med produktene og tjenestene sine. Imidlertid fokuserer denne evalueringen på organiseringskapasiteten som helhet, der vi konkluderer med at det mangler klart definerte (SMART-) mål for organiseringskapasiteten som helhet og hvilke tjenester som kan tilbys til hvilke målgrupper. Dette gjør det ikke helt klart hvordan organisasjonene innenfor organiseringskapasiteten kan bidra til innovasjonsfremming i provinsen Gelderland. - **Smidighet**: Videre konkluderer vi med at det er begrenset smidighet. Mulighetene for organiseringskapasiteten som helhet til å reagere raskt på nye utviklinger nå og i fremtiden er usikre, fordi organisasjonene i organiseringskapasiteten varierer sterkt med hensyn til oppdrag, omfang og organisatorisk evne. - **Sektorovergripende samarbeid**: Til slutt ser vi at det er begrenset sektorovergripende samarbeid i organiseringskapasiteten. Det mangler multilateral koordinering i organiseringskapasiteten. Det er imidlertid eksempler på selvorganiserende evne der organisasjonene i organiseringskapasiteten oppsøker hverandre (bilateralt). - **Overvåking**: Basert på vår analyse konstaterer vi at overvåking skjer på individuell basis hos de ni organisasjonene, at KPI-ene primært fokuserer på gjennomstrømning og resultat (og mindre på utfall og virkning), og at de ikke er informert om organisasjonene. KPI-ene ser ikke ut til å være utarbeidet basert på en (overordnet) politikkteori om den provinsielle innovasjonspolitikken og organiseringskapasiteten. **Beslutningspunkter**: - **Effektivitet**: Provinsen må avgjøre om de ønsker å styre organiseringskapasiteten som en integrert systemtjeneste, med en klar rollefordeling, og må ta beslutninger om omfanget og bruken av permanente og midlertidige ressurser. Videre må det besluttes hvilke innovasjonsfremmende tjenester som skal tilrettelegges og finansieres, og hvordan provinsen former styringsforholdet, både økonomisk og på andre måter, med organiseringskapasiteten, inkludert finansiering av tjenester utenfor provinsen og mulig opprettelse av en felles frontdesk. - **Smidighet**: Det må tas beslutninger om GOV-tjenesten forblir eksklusivt fokusert på de fire sentrale Gelderse økosystemene, eller om det er rom for mer fleksibilitet i fokuset. - **Måloppnåelse**: Provinsen må utvikle en visjon for innovasjonsfremming og rollen til organiseringskapasiteten, med fokus på SMB-tjenester, tilknytning til overgangspolitikken og en tydelig målgruppeorientering, samtidig som det også sees på regelmessige faglige samtaler og behovsstyrt arbeid. Det er også behov for en gjennomgang av tilskuddsbetingelsene for å bedre tilpasse disse til målene og KPI-ene. - **Sektorovergripende samarbeid**: Provinsen må ta hensyn til andre offentlige og private parter utenfor organiseringskapasiteten som spiller en rolle i innovasjonsfremming, og provinsen må vurdere om de ønsker å forbedre regionale innovasjonsstatistikker og fremme datautveksling mellom organisasjonene i organiseringskapasiteten. - **Overvåking**: Provinsen må avgjøre om forbedring av regionale innovasjonsstatistikker og fremming av datautveksling i organiseringskapasiteten er en prioritet. **Læringspunkter for politikken**: 1. Innovasjonsfremming er avgjørende for en konkurransedyktig og vital bedriftssektor i Gelderland, der provinsen må spille en mer aktiv rolle med tanke på retning, styring og utnyttelse. 2. Provinsen må formulere en overordnet visjon for organiseringskapasiteten, som tydeliggjør hvilken innovasjonsfremming de ambisjonerer og hvilke roller organisasjonene spiller her. 3. Det er viktig at forholdene mellom innovasjonsfremming, SMB-tjenester og overgangspolitikken blir tydelige for å unngå overlapping i politikk og gjennomføring. 4. Provinsen må definere sin rolle i spekteret av innovasjonstjenester, der valg må tas om hvilke oppgaver som faller under provinsiell ansvar og hvor det er behov for avklaringer. 5. Ved hjelp av faglige designaspekter kan provinsen tydelig definere hvilke innovasjonsfremmingstjenester som forventes av organiseringskapasiteten. 6. Provinsen må bestemme hvilke former for styring som passer for organiseringskapasiteten, der fokuset ikke bare skal være økonomisk, men også rettet mot faglige dialoger. 7. Provinsen kan styre organiseringskapasiteten som et systemtilbud for å støtte det brede SMB-markedet, med klare rolleavklaringer for å unngå fragmentering. 8. Beste praksiser må tilbys bredere i Gelderland for å øke bevisstheten og adopsjonen av innovasjoner, med fokus på digitalisering og bærekraft. 9. Innovasjonsfremming må være komplementær og samlende, med lokale og nasjonalt definerte fokusområder og vekt på samarbeid med private parter. 10. Smidigheten til organiseringskapasiteten kan økes gjennom midlertidig finansiering, faglige samtaler og bruk av innovasjonsfremmingskapasiteten utenfor organiseringskapasiteten. 11. En politikkteori kan bidra til å definere den ønskede effekten av organiseringskapasiteten og muliggjøre overvåking og bedre styring av utfall og virkning. 12. Regelmessige samtaler mellom alle involverte i innovasjonsfremming er nødvendig for å samordne tilbudet og fastsette satsingsområder.