Periodisk rapportering om jord- og hagebruks- politikk

Dialogic har gjennomført en periodisk rapport om landbrukspolitikken på oppdrag fra departementet for Landbruk, Fiskeri, Mattrygghet og Natur (LVVN) for perioden 2019-2024. I denne periodiske rapporten står spørsmålet om i hvilken grad politikken har bidratt til et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruks- og matvaresystem sentralt. Det er sett på effektiviteten og hensiktsmessigheten av politikken og de anvendte virkemidlene. Evalueringen fokuserer på artikkel 21 i LVVN's budsjetter og på delene av artikkel 24 som støtter opp under dette politikkområdet. Landbruks- og matvarepolitikken har et bredt sentralt mål. LVVN streber etter et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruks- og matvaresystem som er internasjonalt konkurransedyktig, med fokus på dyrevelferd, og som tar hånd om naturressurser på en omsorgsfull måte samtidig som avkastninger og reststrømmer blir gjenbrukt på en så effektiv og høyverdig måte som mulig. Innenfor dette hovedmålet er åtte delmål formulert: - Styrke konkurransekraften til bærekraftige jordbrukskjeder. - Fremme matsikkerhet i verden. - Sikre mattrygghet og matkvalitet. - Øke samfunnets verdsettelse av jordbruk/mat. - Bærekraftiggjøring av produksjon og forbruk (gjennom sirkulær landbruk). - Fremme plantehelse. - Fremme dyrehelse. - Fremme dyrevelferd. For å nå disse målene benytter departementet seg av en omfattende politikkmiks. Totalt ble 104 virkemidler identifisert, hvorav 46 er klassifisert som stimulerende (f.eks. tilskudd, garantier, lån), 26 som normerende (f.eks. håndhevings- og tilsynsorganer) og 17 som kunnskapsformidling (f.eks. overvåkning). De resterende 15 virkemidlene er en kombinasjon av de tre nevnte kategoriene. De fleste virkemidlene er primært rettet mot delmålet om bærekraftiggjøring av produksjon og forbruk, både når det gjelder antall (38 % av totalen) og økonomisk omfang (46 % av totalen). Evalueringen konkluderer med at effektiviteten av politikkmiksen i stor grad er til stede og påviselig. Tilgjengelige evalueringer gir tilstrekkelig grunnlag for en positiv, indikativ uttalelse om politikkens bidrag. Politikkmiksen bidrar særlig til et robust, motstandsdyktig og sikkert fungerende landbruks- og matvaresystem som er internasjonalt konkurransedyktig og med fokus på dyrevelferd. Bidraget til omsorgsfull håndtering av naturressurser og til effektiv og høyverdig gjenbruk av avkastninger og reststrømmer er mer begrenset. Også når det gjelder liten hensiktsmessighet, effektiviteten ved gjennomføring av virkemidler, er dommen i hovedsak positiv. Mange tiltak har relativt lave gjennomføringskostnader. Dommen om stor hensiktsmessighet (kostnadene ved et virkemiddel i forhold til de samfunnsmessige avkastningene av det virkemiddelet) er moderat positiv. Samtidig varierer dommen for hvert delmål. Den store hensiktsmessigheten vurderes positivt for politikk angående matsikkerhet og matkvalitet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd. For delmålet om bærekraftiggjøring av produksjon og forbruk er bildet mer blandet. Dette delmålet omfatter en svært bred og variert sett av virkemidler, noe som gjør det vanskeligere å tydelig fastslå hvor hensiktsmessig politikkmiksen som helhet er. For delmålet om styrking av konkurransekraften til bærekraftige jordbrukskjeder er dommen negativ. Dette skyldes særlig to skatteordninger, landbruksfritak og redusert mva-sats for blomsterdyrking. Disse ordningene representerer en betydelig budsjettmessig viktighet og scorer negativt på stor hensiktsmessighet. Basert på evalueringen gir rapporten flere anbefalinger. En viktig anbefaling er å revurdere, tilpasse eller avskaffe politikkinstrumenter med en negativ dom om stor hensiktsmessighet. Dette vil kunne gjøre politikkmiksen mer hensiktsmessig og ressursene kan muligens brukes mer effektivt til andre utfordringer innen landbruket. I tillegg anbefaler rapporten å klargjøre forholdet mellom det sentrale målet og delmålene. Noen delmål, som global matsikkerhet og samfunnets verdsettelse av jordbruk og mat, kommer ikke tydelig nok frem i det overordnede målet. Også rollen til LVVN i forhold til disse delmålene er relativt begrenset eller virkemiddelapparatet er begrenset i omfang. Rapporten peker også på viktigheten av bedre indikatorer. For det sentrale målet mangler det for øyeblikket indikatorer og målverdier, og dekkningen av indikatorer for delmålene er heller ikke fullstendig. Bedre indikatorer er nødvendige for å kunne overvåke fremskritt og effektivitet mer målrettet i fremtiden. Til slutt inneholder rapporten politiske alternativer for den kommende perioden. Det foreslås å utarbeide et klart evalueringsrammeverk for fremtidige evalueringer, slik at evalueringer av enkeltpolitikk bedre kan knyttes til neste periodiske rapport. Med tanke på de store utfordringene sektoren står overfor, anbefaler rapporten å vurdere om frigjorte midler kan omfordeles til tiltak som bidrar til videre utvikling og bærekraftiggjøring av landbruket. Rapporten og oppfølgingen På 10. juli 2026 svarte regjeringen på den periodiske rapporten om landbruks- og matvarepolitikken. Politikksvaret finner du her. Hele rapporten og infografikken med resultatene fra den periodiske rapporten finner du nederst i denne meldingen under nedlastingsknappen (ved siden av team).