Indirekte karbonlekkasje i en internasjonal sammenligning.

På oppdrag fra VLAIO utførte vi en studie om den flamske ordningen for kompensasjon av indirekte utslippskostnader (CIE). Gjennom denne ordningen kan energiintensive bedrifter motta økonomisk støtte for høyere strømkostnader som indirekte følger av det europeiske systemet for handel med utslippskvoter (EU ETS). Denne formen for indirekte CO₂-kostnadskompensasjon er tillatt innenfor de europeiske rammene for statsstøtte og har som formål å begrense risikoen for karbonlekkasje: flytting av produksjon og investeringer til områder med mindre strenge klimaregler. Vi undersøkte hvordan Flandern forholder seg til andre europeiske medlemsland som benytter seg av denne kompensasjonsmuligheten. For å gjøre dette kombinerte vi dokumentanalyse, intervjuer, en internasjonal sammenligning og budsjettsimuleringer. Vi undersøkte hvordan ulike kompensasjonssystemer er utformet, hva som er kjent om deres effekter og hvilke budsjettkonsekvenser alternative politiske valg kan ha for Flandern. Den internasjonale sammenligningen viser at europeiske land innenfor de samme rammene for statsstøtte tar ulike valg. Det er forskjeller i kompensasjonens størrelse, brukte utslippsfaktorer, vilkårene for bedrifter og forpliktelsene rundt bærekraft. Landene gjør også ulike avveininger mellom gjennomførbarhet, målrettet støtte og budsjettkontroll. Samtidig finner vi lite entydig empirisk bevis for at kompensasjon av indirekte utslippskostnader forhindrer karbonlekkasje. Mange bedrifter betrakter likevel ordningen som en relevant faktor for sin internasjonale konkurranseevne og investeringsklima. Den tilgjengelige litteraturen gir imidlertid begrenset innsikt i de faktiske effektene på investerings- og lokasjonsbeslutninger. Rapporten gir innsikt i valgene europeiske land tar når de utformer sine kompensasjonsordninger, den tilgjengelige kunnskapen om effektene av disse, og konsekvensene av alternative politiske alternativer for Flandern.