Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
På oppdrag fra Finansdepartementet har Dialogic Innovasjon & Interaksjon og Significant APE gjennomført en grundig undersøkelse om effektiviteten av den reduserte merverdiavgiftssatsen for isoleringsarbeid, basert på den tidligere generelle evalueringen av den reduserte merverdiavgiftssatsen. Målet var å fastslå i hvilken grad denne reduserte satsen var effektiv og formålstjenlig for å stimulere både energisparing og byggesektoren, samt å undersøke dens forhold til andre tilskuddsprogrammer som for eksempel ISDE. Dette involverte bruk av deskstudier, intervjuer og kvantitative analyser.
Målsetning og påvirkning
Den reduserte merverdiavgiftssatsen for isoleringsarbeid som har gjeldt siden 2009, ble innført for å stimulere energisparing, byggesektoren og bredere økonomisk vekst. Vi vurderer den reduserte satsen som lav. Til å begynne med ga den reduserte satsen en direkte prisstimulans for isoleringsarbeid, men effektiviteten av dette har blitt sterkt redusert på grunn av eksterne faktorer som energikrisen. Den reduserte merverdiavgiften bidrar heller ikke lenger til å stimulere byggesektoren på grunn av dagens mangel på arbeidskraft i denne sektoren.
Vurdering av formålstjenlighet
Formålstjenligheten av den reduserte merverdiavgiftssatsen som et virkemiddel for energisparing betraktes som begrenset. Kostnadene per enhet energisparing er sammenlignbare med andre ordninger rettet mot bygningsmiljøet, men mindre effektive enn bedriftsrettede programmer. For byggesektoren har ordningen lav formålstjenlighet, med kostnader per genererte arbeidsplass høyere enn lønnskostnader.
Alternative politiske alternativer
I denne undersøkelsen har vi kommet fram til tre alternative politiske muligheter.
1) Forenkling av skattesystemet – ved å flytte det budsjettmessige ansvaret for den reduserte satsen til målrettede tilskudd som ISDE, SVVE og SVOH, kan skattesystemet i Nederland forenkles.
2) Alternativ politikk for byggesektoren – om stimulering av byggesektoren forblir en prioritet, må politikken rettes mot å redusere arbeidskraftmangel for å oppnå større effekt.
3) Innovasjon i byggesektoren – rett innsatsen mot teknologisk innovasjon innen byggesektoren. Dette vil tilby en mer bærekraftig måte å oppnå de tiltenkte politiske målene om energisparing og sektorstimulans.
