Vurdering av Future Fund 2015-2021

I midten av mai har ministrene for Økonomiske saker og Klima (EZK) og for Utdanning, Kultur og Vitenskap (OCW) presentert evalueringen av forskningsdelen av Future Fund - med en første reaksjon i form av et brev til parlamentet - til det nederlandske parlamentet (se Rijksoverheid.nl). Dialogic gjennomførte evalueringen på oppfordring fra EZK. Future Fund (bedriftsdelen og forskningsdelen sammen) ble opprettet i 2014 på initiativ fra det nederlandske parlamentet (‘Motie Pechtold c.s.’). Det grunnleggende konseptet er å sette av en del av inntektene fra gass til investeringer i inntjeningskapasiteten for fremtidige generasjoner gjennom en revolverende fond. Forskningsdelen av Future Fund har en rekke instrumenter og har vært et eget budsjettpost på EZKs budsjettoppstilling siden 2017 (artikkel 3). Størrelsen på Forskningsdelen av Future Fund endte på €127,5 millioner. EZK og OCW deler ansvaret for politikken knyttet til Forskningsdelen av Future Fund. Fire ordninger ble finansiert gjennom Forskningsdelen av Future Fund: 1) Ordningen for Kreditt til Forskningsfasiliteter i Future Fund (TOF) rettet mot finansiering av nye eller forbedring av eksisterende høykvalitets forskningsfasiliteter ved offentlige og private forskningsinstitusjoner; 2) Ordningen for Smart Industry Fieldlabs (SI-fieldlabs/SIF) rettet mot finansiering (gjennom en kombinasjon av lån og tilskudd) av 'smart industry' fieldlabs; 3) Bevis på Konsept (PoC) ordningen rettet mot innovative start-ups som spesifikt bygger videre på kunnskapen utviklet ved en TO2-institusjon; og 4) Tematisk Teknologioverførings (TTT)-ordningen (inkl. Onode pilot) rettet mot å stimulere verdiskapingsaktiviteter til et samarbeidsnettverk eller konsortium av kunnskapsinstitusjoner og en risikokapitalist som fungerer som fondsforvalter på en spesifikk teknologi eller anvendelsesområde. Basert på evalueringen ble det konkludert med følgende:

1. På nivået av Forskningsdelen som helhet konkluderes det med at midlene for finansiering av forskningsfasiliteter og verdiskaping på tidspunktet for opprettelsen av Future Fund var mer enn velkomne. Imidlertid har de midlene som er involvert (til slutt €127,5 millioner) hatt (utilsiktet) en overveiende engangs- eller impulspreget karakter. De har ikke resultert tilstrekkelig i mer strukturelle politiske virkemidler (som det er tilfelle med Bedriftsdelen av Future Fund). Kravet om revolverende karakter harmonerer dårlig med utformingen av egnet instrumentering rettet mot finansiering av forskningsfasiliteter og verdiskaping.
2. Verdien av disse fire instrumentene under samme navn er begrenset. Forskningsdelen av Future Fund forvaltes ikke som en sammenhengende sett med instrumenter og oppleves heller ikke som sådan. Forskningsdelen av Future Fund gir i praksis impulsfinansiering til ting som egentlig burde være mer strukturelt budsjettert, nemlig verdiskaping og finansiering av forskningsfasiliteter. Verdiskaping er en lovbestemt oppgave for høyere utdannings- og kunnskapsinstitusjoner som krever bruk av strukturelle ressurser. I praksis er det ikke nok midler fra den vanlige finansieringen av høyere utdannings- og kunnskapsinstitusjoner som frigjøres for verdiskaping, og verdiskaping skjer hovedsakelig gjennom midlertidig impulsfinansiering. Det samme gjaldt for finansiering av forskningsfasiliteter. Her ble det ikke gitt noen strukturell finansiering før betydelige midler ble lovet denne sommeren for en periode på 10 år.
3. På grunn av den tvangsmessige formen av et revolverende fond har det ikke vært mulig å foreta en god vurdering når det gjelder om en basisfinansiering, et tilskudd, et lån eller andre former for utforming av instrumentene er mest egnet (for å fasilitere forskningsfasiliteter og støtte verdiskaping). Når vi vurderer effektiviteten av utformingen av de individuelle instrumentene, vurderer vi TOF og SIF som lite effektive. Når det gjelder PoC og TTT, der det også dreier seg om høyrisikoaktiviteter, anser vi effektiviteten som høyere. Selv om vi ikke har gjennomført en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, anslår vi at forholdet mellom samfunnsgevinstene og samfunnskostnadene er bedre for PoC og TTT enn for TOF og SIF. Imidlertid må vi ta i betraktning at mye av gevinstene sannsynligvis vil materialisere seg i nær fremtid.

I rapporten ble det gitt flere anbefalinger. Det ble blant annet anbefalt å gjøre verdiskaping til en del av investeringsprosjekter i National Growth Fund, men samtidig advarte man om å igjen eksklusivt knytte verdiskapingspolitikken til et (foreløpig) midlertidig instrument som National Growth Fund. I deres første reaksjon (se Kamerbrief) erkjenner begge ministrene at Forskningsdelen ikke har fungert slik det opprinnelig var tenkt. De ønsker derfor å reevaluere måten Future Fund har vært implementert på til nå. De ønsker også å omgjøre de eksisterende politiske målene og gjøre skarpere valg der hvor målene fortsatt passer. Ministerne erkjenner også at det er mulig å forbedre sammenhengen i verdiskapingsinstrumentene. De gir flere eksempler på tiltak som allerede har bidratt til dette (NGF-forslaget Deltaplan valorisatie, visjon om valorisatie, avtale om høyere utdanning og vitenskap, osv.). Videre ønsker de å bygge videre på eksisterende positivt evaluerte instrumenter. Ministerne vil også vurdere å integrere forskningsdelen i bedriftsdelen, og vil se nærmere på om det er ønskelig med eksperimenteringsrom i Forskningsdelen (med mulig revolverende krav). Ministrene har som mål å informere parlamentet om sin visjon på bruken av Future Fund som helhet og dets fremtidige utforming på høsten.