Data om bærekraftig digitalisering

På oppdrag fra departementet for økonomiske anliggender har denne studien undersøkt hvilke data og databaser som er tilgjengelige i forbindelse med bruken av ressurser og utslipp fra den digitale sektoren. Studien representerer derfor det første skrittet i utviklingen av et instrumentpanel for å overvåke fremskrittet i bærekraftig digitalisering.

Datakilder

I denne studien ble følgende datakilder identifisert per utslippsomfang:

• Utslippsomfang 1: Gitt den anvendte avgrensningen, har sluttbrukerutstyr ingen relevante utslipp innenfor omfang 1. Nettverk og datasentre har det derimot, men omfanget av utslipp innenfor omfang 1 er så begrenset at også disse blir utelatt. Vannforbruket i datasentre er svært begrenset sammenlignet med totalt vannforbruk i Nederland, men på grunn av policyrelevans er det inkludert i denne studien. Det kan måles ved hjelp av EED-rapportene.
• Utslippsomfang 2: Generelt sett ser det ut til å ikke være tilgjengelige datakilder som gir en integrert oversikt over utslippene innenfor omfang 2 for sluttbrukerutstyr. CBS- og ACM-data er viktige kilder for sluttbrukerutstyr, som må suppleres med ytterligere litteraturstudier. Dekningen avhenger av tilgjengelige data og estimater. Beregninger vil måtte gjøres basert på antakelser og vurderinger fra tilgjengelige datakilder. For nettverk finnes det flere datakilder tilgjengelig, fra årsrapporter, ACM-data, GSMA og data fra enkelte bedrifter. Selv om for eksempel kvaliteten på ACM-dataene er høy, er ikke all data tilgjengelig for Nederland (det er tvil om representativiteten). For faste nettverk spiller den store variasjonen i utstyr og forbruk en rolle, og påliteligheten avhenger av litteratur og nøkkeltall. Datasentre er bedre dekket takket være de obligatoriske EED-rapportene. Mer enn 90 prosent av datasentrene må rapportere, men tilgjengeligheten av data kan være begrenset. EU ETS-data er av høy kvalitet, men dekker bare store og energiintensive installasjoner, og gir derfor ikke et komplett bilde av sektoren.
• Utslippsomfang 3: Grovt sett kan to tilnærminger skilles:
  • En top-down-tilnærming, der utslipp på makronivå blir spesifisert for å fastslå fotavtrykket til den digitale sektoren. Ved hjelp av en input-output-analyse basert på nasjonale og internasjonale statistikker (IPCC-data, handelsstrømmer, sektorintensiteter for CO2), blir det på aggregert nivå bestemt hvor mye utslipp som kan tilskrives den digitale sektoren.
  • I en bottom-up-tilnærming (innsamling av bærekraftrapporter via CSRD), begynner man imidlertid på nivået til individuelle bedrifter med å samle individuelle tall for omfang 1, 2 og 3. Disse tallene blir deretter kombinert og summert for å gi en samlet representasjon av den totale fotavtrykket til den digitale sektoren.

Med den nåværende kunnskapen og sett i lys av oversikten over tilgjengelige datakilder som er skapt i denne studien, er et instrumentpanel for bærekraftig digitalisering oppnåelig. Imidlertid bør ikke en første versjon av et instrumentpanel ha ambisjonen om å gi et fullstendig bilde fra starten av. For øyeblikket er det fortsatt for mange hull og ubesvarte spørsmål.