Som forsker og konsulent hos Dialogic jobber jeg med komplekse spørsmål knyttet til innovasjons- og vitenskapspolitikk, med en spesiell interesse for bioteknologi. Før jeg begynte hos Dialogic i 2025, fullførte jeg doktorgradsforskningen min ved Universitetet i Utrecht innen biomedisinske vitenskaper. For å skjerpe mine analytiske ferdigheter innen politikk, tok jeg også kurs i policyevaluering ved Universitetene i Amsterdam og Maastricht under doktorgraden. Jeg kombinerer derfor omfattende erfaring med kvantitative og kvalitative analyser med unik domenekunnskap: Som tidligere forsker kjenner jeg vitenskapens og innovasjonens praksis innenfra. Denne bakgrunnen passer godt med mitt arbeid for Dialogic, der jeg bruker min vitenskapelige ekspertise i policypraksis. I løpet av doktorgradsforskningen min oppdaget jeg en ny form for celledød etter kjemoterapi, noe som på lang sikt kan føre til nye legemidler som reduserer bivirkningene av kjemoterapi. Jeg har også observert på nært hold hvor raskt biomedisinsk kunnskap og teknologi utvikler seg, og hvor stor innvirkning disse utviklingen har på samfunnet, spesielt på helsevesenet. Ta for eksempel CRISPR, en bioteknologi som gjør det mulig med raske og forholdsvis enkle genetiske endringer. Denne teknologien fører allerede til nye terapier for kreft og arvelige sykdommer, men reiser også grunnleggende etiske spørsmål. Vil vi tillate genetiske endringer hos embryoer, og hva betyr det for samfunnet? Slike spørsmål dukker også opp med teknologier som AI, sosiale medier og nevroteknologi. Denne dynamikken mellom teknologisk fremgang og etiske vurderinger fascinerer og motiverer meg stort til å undersøke vitenskapens, teknologiens og innovasjonens innvirkning på samfunnet.