Dialogic utførte nylig forskning om algoritmer og AI innenfor kommuner. Hva var nøyaktig spørsmålet?

Kommuner utforsker stadig oftere hvordan de kan bruke algoritmer og AI for å analysere problemstillinger raskere og bedre, samt ta mer målrettede beslutninger. Men bruken av disse teknologiene kan også påvirke innbyggere og bedrifter. Økningen i bruken av algoritmer og AI vekker også spørsmål hos revisjonsutvalget om hvordan kommunen håndterer algoritmene og AI. Derfor undersøkte vi hvor algoritmene og AI allerede brukes, hvilke risikoer som er involvert, og hvordan kommunene forbereder seg organisatorisk og administrativt på ansvarlig bruk.

Hvor ligger etter din mening den største utfordringen for kommunene?

Den største utfordringen ligger ikke primært i teknologien, men i organisasjonen rundt. Hvem tar eierskap? Hvilken kunnskap er nødvendig? Hvordan inngås avtaler om ansvarlig bruk? Og kanskje enda viktigere: hvordan unngår man at AI blir noe bare noen få entusiastiske pådrivere arbeider med, og hvordan sørger man for at organisasjonen beholder tilstrekkelig kontroll?

En viktig utvikling er den økende bruken av AI i kommunene. Spesielt generativ AI får mye oppmerksomhet, for eksempel gjennom systemer som ChatGPT og Microsoft Copilot. I praksis ser man ofte entusiastiske pådrivere som setter mye i bevegelse, i tillegg til team som foretrekker å fortsette å arbeide slik de pleier. Dette gjør organisasjonen sårbar hvis kunnskap og ansvar i for stor grad ligger hos enkeltpersoner. Derfor er sentral styring nødvendig, slik at ansvarlig bruk ikke er avhengig av tilfeldige initiativer, men er bredt forankret.

Hva betyr dette konkret for en kommune som ønsker å ta i bruk AI på seriøst vis?

Ansvarlig bruk av algoritmer og AI begynner med å vite hva som skjer, ønske å bestemme hvilken vei man ønsker å gå, og kunne organisere slik at ansatte, prosesser og systemer er rustet til dette.

• Ved vite handler det om oversikt: hvilke algoritmer og AI-applikasjoner brukes allerede, og hvordan er ansvaret fordelt?
• Deretter kommer ønske: hvor vil du som kommune faktisk bruke AI, hvor ikke, og under hvilke betingelser? Dette krever tydelig politikk og klare valg.
• Kunne dreier seg deretter om den praktiske gjennomførbarheten: er de rette personene, kunnskapen, prosessene og avtalene på plass for å virkelig kunne organisere dette.

Denne tredelingen - vite, ønske, kunne - hjelper kommunene med å gå fra enkeltinitiativer til bevisst og styrbar bruk av algoritmer og AI.

Hva la du personlig mest merke til i undersøkelsen?

Det som først og fremst slo meg, er at kommunene ofte allerede bruker mer algoritmer enn de selv først tror. Når folk hører AI tenker de raskt på generativ AI, som for eksempel Copilot eller ChatGPT, for eksempel for skriving, sammendrag eller analyse av tekster. Når man utarbeider AI-politikk, er det dette man primært fokuser på. Men regelbaserte algoritmer er like viktige. Disse har ofte vært en del av kommunale prosesser lenge og kan ha stor innvirkning på innbyggerne. Risikoen er begrenset (til)syn med bruken av disse beslutningsreglene. Samtidig observerte jeg mye positiv energi blant kommunene. Kommunene ønsker å lære, eksperimentere og utvikle klare retningslinjer.

Hva kan kommunene lære av hverandre?

Kommunene kan lære mye av hverandre, nettopp fordi de står overfor lignende utfordringer. Selv en kommune som selv har begrenset erfaring med algoritmer, vil komme i kontakt med algoritmer gjennom felles avtaler og leverandører. Derfor er 'ikke gjøre noe' egentlig ikke et nøytralt valg. For å ta i bruk (nye) algoritmer og dra nytte av beste praksis, kan man hente inspirasjon fra andre kommuner. Dette sikrer at kommunen forblir oppdatert på de nyeste trendene. Større kommuner har imidlertid mer kapasitet. Mindre kommuner kan posisjonere seg som 'smart etterfølger'.

Hva betyr dette for de kommende årene?

For de kommende årene betyr dette at kommunene i økende grad må organisere AI som en fast del av organisasjonen, og ikke bare som et eksperiment. Spørsmålet endres fra "hva kan gjøres med AI?" til "hvordan sørger vi for ansvarlig bruk og sentral styring?". Kjernen forblir den samme: ambisjonen om ansvarlig AI-bruk må gjenspeiles i den daglige praksisen i hele organisasjonen.