Hva er kunnskaps- og innovasjonsspørsmålene knyttet til kjernenergi?

Hvordan var det å utføre et oppdrag innenfor det nukleære feltet?

Dette oppdraget var en spesiell utfordring for oss. Selv om Dialogic jevnlig gjennomfører prosjekter innen kunnskap og innovasjon samt klima og energi, hadde vi ingen erfaring innen det nukleære feltet. Dette gjelder for øvrig for flertallet av forskningsbyråene i Nederland.

Kjernekraft forventes å spille en rolle i å gjøre fremtidens energisystem mer bærekraftig. På grunn av vår ambisjon om å bidra til velunderbygget politikk og med tanke på vår omfattende erfaring innen kunnskap og innovasjon samt klima og energi, bestemte vi oss for å ta på oss dette oppdraget.

Dette oppdraget ble ikke utført alene. For å sikre faglig ekspertise og kvalitet i prosjektteamet og grundig vurdere de oppnådde innsiktene, samarbeidet vi med eksperter fra det flamske Institutt for Teknologisk Forskning (VITO) og det Belgiske Nukleære Forskningsenteret (SCK CEN).

Hva var deres oppdrag?

I 2023 ble det startet opp et flerårig, misjonsdrevet innovasjonsprogram (MMIP) for kjernekraft for å oppfylle de fornyede ambisjonene innen kjernekraft i Nederland og organisere den nødvendige kunnskapsinfrastrukturen. Dette programmet fokuserer på åtte temaer:

1. Strålevern

2. Systemkunnskap (integrering i det nederlandske energisystemet)

3. Kunnskap om kjernefysisk reaktor- og brenselcyklusteknologi

4. Temaer knyttet til reaktorer (integritet av anlegget, vedlikehold under ekstreme forhold, osv.)

5. Høytemperatur hydrogenproduksjon

6. Materialeforskning ved hjelp av nukleær/ioniserende stråling

7. Behandling og lagring av radioaktivt avfall og geologisk endelig lagring

8. Persepsjon, kommunikasjon og forankring

Vårt oppdrag besto av to deler: (1) kartlegging av nåværende behov innen kunnskapsutvikling og innovasjon innen det nederlandske nukleære feltet og (2) utarbeidelse av tematiske veikart. Basert på disse innsiktene ønsker Klima- og Grønnvekstdepartementet å utvikle målrettede kunnskaps- og innovasjonsprogrammer for nevnte temaer.

Hva gjorde dere for dette?

Basert på blant annet visjonsdokumenter og 42 intervjuer med 57 involverte, fikk vi verdifulle innsikter i kunnskaps- og innovasjonsutfordringene innen det nukleære feltet. Disse innsiktene ble organisert etter de åtte temaene og videre justert, forklart og validert under fire arbeidssesjoner med interessenter fra feltet. Under en femte, overordnet arbeidsøkt med 19 eksperter ble de konkrete stegene fastlagt som er nødvendige for å realisere ambisjonene innen kjernekraft.

Hva er deres inntrykk av responsen fra feltet?

Selv om den nukleære sektoren i Nederland er relativt liten, kjennetegnes den av høy kunnskap og dyktige aktører. Vi er imponert over den sterke engasjementet i feltet. Selv om vi opplevde at noen parter fortsatt var usikre på den konkrete kursen for Nederland innen kjernekraft og deres mulige rolle i det, var nesten alle inviterte villige til å delta i vår forskning. Dette ble også bekreftet av villigheten blant mange parter fra ulike regioner til å delta på flere (fysiske) arbeidssesjoner.

Samtidig støtte vi på den politisk-administrative dynamikken rundt dette emnet. Midt i gjennomføringen av oppdraget vårt ble kabinett-Schoof en realitet, noe som førte til en fordobling av ambisjonene innen kjernekraft. Det som skiller seg ut, er den store energien og motivasjonen i sektoren for å takle utfordringene og gjenopplive kjernekraft - noen snakker til og med om en "nukleær renessanse". Hvis Nederland faktisk ønsker å bygge nye kjernekraftverk, er dette også nødvendig ettersom sektoren står overfor eldrende arbeidsstyrke og begrenset tilstrømning av nytt talent. For å være godt forberedt på bygging og drift av nye kjernekraftverk, samt utvikling av kunnskap og innovasjon, er det avgjørende at den nødvendige gjennomføringskapasiteten sikres i rett tid.

Hva er de viktigste kunnskaps- og innovasjonsutfordringene?

Kunnskaps- og innovasjonsspørsmålene innen det nukleære feltet kan kategoriseres ikke bare etter tema, men også basert på mål og livssyklusfaser. Disse spørsmålene kan relateres til spesifikke mål, som forlenget levetid for kjernekraftverket i Borssele, byggingen av nye generasjon III(+) kjernekraftverk, eller utviklingen av kunnskap og innovasjoner for fremtidige teknologier som generasjon IV kjernekraftverk og Small Modular Reactors (SMR-er). De kan også organiseres basert på de forskjellige fasene innen livssyklusen: design og planlegging, bygging, drift og nedleggelse.

Når det gjelder byggingen av nye kjernekraftverk, oppstår for eksempel spørsmål om ønskede bruksområder, egnede steder og deres påvirkning på miljøet, samt hensyn som må tas i betraktning. Selv om kjernekraftverk ofte assosieres med strømproduksjon for å sikre en stabil grunnbelastning, finnes det også andre bruksområder. Kjernekraftverk kan for eksempel levere varme til (kjemi)industrien for produksjon av ammoniakk, metanol og etylen, bidra til varmenett for urbane områder eller brukes til termokjemisk produksjon av hydrogen. Small Modular Reactors nevnes også som en mulig løsning for "behind-the-meter"-bruk, for eksempel direkte strømtilførsel til datasentre eller industrielle klynger. Disse utviklingene fører også med seg ulike infrastrukturelle og romlige spørsmål. Tenk på nødvendig infrastruktur, konsekvensene for arealplaner, tilgjengeligheten av kjølevann og de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene for miljøet.

Blant de identifiserte kunnskaps- og innovasjonsspørsmålene anser vi temaet persepsjon, kommunikasjon og forankring som mest relevant for øyeblikket. Dette temaet er vidtrekkende og berører ulike samfunnsspørsmål innen andre tematiske områder. Eksempler inkluderer valg av lokasjon for nye kjernekraftverk, integrasjon i energisystemet, lokale vilkår under byggefasen og behandling og lagring av radioaktivt materiale, samt beslutningsprosesser som ligger til grunn for disse. Videre ser vi at MMIP legger stor vekt på tekniske aspekter, mens det fra felten har blitt understreket at det også er behov for mer fokus på de samfunnsmessige dimensjonene.

Hva er de neste stegene?

Gjennom mange samtaler og arbeidssesjoner observerte vi et sterkt behov for jevnlige møter for interessenter. Gjennom arbeidssesjonene i denne prosessen har vi bidratt med en første innsats. MMIP ledes og justeres av et såkalt misjonsteam, bestående av eksperter og involverte. For å sikre bredere deltakelse på lang sikt, har vi anbefalt å vurdere opprettelsen av tematiske arbeidsgrupper. Disse gruppene kan periodisk holde misjonsteamet informert og støtte videre utvikling av programmet på de åtte temaene - samt berøringspunktene mellom dem.

Til slutt må kunnskaps- og innovasjonsprogrammene konkretiseres. Vår forskning utgjør et første skritt i å kartlegge de viktigste utfordringene. Prioriteringen av disse avhenger imidlertid av politiske valg som må tas av departementet og misjonsteamet. Vi mener de foreslåtte arbeidsgruppene også kan gi en verdifull bidrag i denne sammenheng.

Det er også et sterkt behov for kontinuitet, slik at interessenter får en tydelig fremtidig oversikt og trygghet for å forplikte seg på lang sikt. For øyeblikket er de tilgjengelige økonomiske ressursene bare garantert frem til 2030, noe som understreker nødvendigheten av å vurdere strukturell finansiering av MMIP og policykontinuitet i rett tid.