Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Hvordan var det å gjennomføre et oppdrag innenfor atomenergiområdet?
Dette oppdraget var en spesiell utfordring for oss. Selv om Dialogic jevnlig gjennomfører prosjekter innen kunnskap og innovasjon samt klima og energi, hadde vi ingen erfaring innenfor atomenergiområdet. Dette gjelder for øvrig for flertallet av forskningsbyråer i Nederland.
Atomenergi forventes å spille en rolle i fornyelsen av det fremtidige energisystemet. Med vår ambisjon om å bidra til velunderbygget politikk og sett i lys av vår omfattende erfaring innen kunnskap og innovasjon samt klima og energi, bestemte vi oss for å ta på oss dette oppdraget.
Vi utførte ikke dette oppdraget alene. For å sikre faglig ekspertise og kvalitet i prosjektteamet, samt grundig vurdering av de oppnådde innsiktene, samarbeidet vi med eksperter fra det flamske Institute for Technological Research (VITO) og det belgiske Nuclear Research Centre (SCK CEN).
Hva var deres oppdrag?
I 2023 ble det lansert et Flereårig Misjonsdrevet Innovasjonsprogram (MMIP) for Atomenergi for å realisere de fornyede ambisjonene innen atomenergi i Nederland og organisere den nødvendige kunnskapsinfrastrukturen. Dette programmet fokuserer på åtte temaer:
- Strålevern
- Systemkunnskap (innpasning i det nederlandske energisystemet)
- Kunnskap om teknologi for kjernefysiske reaktorer og brenselssykluser
- Emner relatert til reaktorer (f.eks. integritet av anlegg, vedlikehold under ekstreme forhold, osv.)
- Produksjon av høytemperaturvannstoff
- Materiellundersøkelser ved bruk av kjerne-/ioniserende stråling
- Behandling og lagring av radioaktivt avfall og geologisk sluttdeponering
- Persepsjon, kommunikasjon og aksept
Vårt oppdrag bestod av to deler: (1) kartlegging av dagens behov innen kunnskapsutvikling og innovasjon innenfor det nederlandske atomenergiområdet, og (2) utarbeidelse av tematiske veikart. Basert på disse innsiktene ønsker Klima- og Grønn Vekstdepartementet å utvikle målrettede kunnskaps- og innovasjonsprogrammer for de nevnte temaene.
Hva har dere gjort i denne forbindelse?
Gjennom blant annet visjonsdokumenter og 42 intervjuer med 57 involverte fikk vi verdifull innsikt i kunnskaps- og innovasjonsutfordringene innenfor atomenergiområdet i Nederland. Disse innsiktene ble organisert i tråd med de åtte temaene og videre finjustert, forklart og validert under fire arbeidsøkter med interessenter fra feltet. Under en femte, overordnet arbeidsøkt med 19 eksperter, ble de konkrete stegene bestemt for å realisere ambisjonene innen atomenergi.
Hva er deres inntrykk av responsen fra feltet?
Selv om atomsektoren i Nederland er relativt liten, kjennetegnes den av høy kompetanse og dyktige aktører. Vi er imponert over den sterke engasjementet i feltet. Selv om vi merket at noen parter fremdeles er usikre på Nederland sin konkrete kurs innen atomenergi og deres potensielle rolle i dette, var nesten alle inviterte villige til å delta i vår undersøkelse. Dette ble også bekreftet av den villige deltakelsen fra mange parter fra ulike regioner på flere (fysiske) arbeidsøkter.
Samtidig møtte vi på den politisk-styrte dynamikken rundt dette emnet. Halvveis i gjennomføringen av oppdraget vårt ble kabinet-Schoof en realitet, noe som førte til en fordobling av ambisjonene innen atomenergi. Det fraviker oss at det er stor energi og motivasjon i sektoren for å møte utfordringene og gjenopplive atomenergi – noen omtaler til og med det som en atomnordisk renessanse. Hvis Nederland faktisk ønsker å bygge nye atomkraftverk, er dette også nødvendig, da sektoren står overfor en aldrende befolkning og begrensede nye talenter. For å være godt forberedt på bygging og drift av nye atomkraftverk, samt utvikling av kunnskap og innovasjon, er det avgjørende at nødvendig gjennomføringskapasitet blir sikret i tide.
Hva er de viktigste utfordringene innen kunnskap og innovasjon?
Kunnskaps- og innovasjonsspørsmålene innenfor atomenergiområdet kan kategoriseres ikke bare etter tema, men også basert på mål og livssyklusfaser. Disse spørsmålene kan relateres til spesifikke mål, for eksempel levetidsforlengelse av Borssele kjernekraftverk, bygging av nye generasjons III(+) kjernekraftverk, eller utvikling av kunnskap og innovasjoner for fremtidige teknologier som f.eks. Generasjon IV-kjernekraftverk og små modulære reaktorer (SMR-er). Videre kan de ordnes basert på de ulike fasene i livssyklusen: design og planlegging, bygging, drift og nedleggelse.
Når det gjelder byggingen av nye kjernekraftverk, oppstår det for eksempel spørsmål om ønskede bruksområder, egnede steder og deres innvirkning på omgivelsene, samt hvilke vurderinger som må tas med i betraktningen. Selv om kjernekraftverk ofte assosieres med kraftproduksjon for en stabil basiskapasitet, er det også andre bruksområder. Kjernekraftverk kan for eksempel levere varme til (kjemisk) industri for produksjon av ammoniakk, metanol og etylen, bidra til varmenett i urbane områder eller brukes til termokjemisk produksjon av hydrogen. I tillegg nevnes små modulære reaktorer som en mulig løsning for "bak måleren"-applikasjoner, som direkte elektrisitetsforsyning til datasentre eller industrielle klynger. Disse utviklingene medfører også ulike infrastrukturelle og romlige spørsmål. Dette kan omfatte behovet for infrastruktur, konsekvensene for miljøplaner, tilgjengeligheten av kjølevann og de økonomiske, sosiale og miljøtekniske konsekvensene for omgivelsene.
Blant de identifiserte kunnskaps- og innovasjonsspørsmålene anser vi temaet persepsjon, kommunikasjon og akseptabilitet for øyeblikket som det mest relevante. Dette temaet er allsidig og belyser ulike samfunnsmessige spørsmål innenfor andre tematiske områder. Eksempler inkluderer valg av lokasjon for nye kjernekraftverk, integrasjon i energisystemet, lokale betingelser under byggefasen og behandling og lagring av radioaktivt materiale, samt beslutningsprosessene som ligger til grunn for disse. Videre ser vi at MMIP legger stor vekt på tekniske aspekter, mens det fra feltet er blitt understreket at det også trengs mer fokus på samfunnsmessige dimensjoner.
Hva er de neste stegene?
Gjennom mange samtaler og arbeidsøkter har vi identifisert et sterkt behov for regelmessige møter for interessenter. Gjennom arbeidsøkter i denne prosessen har vi allerede bidratt til dette. MMIP blir overvåket og justert av et såkalt misjonsteam, bestående av eksperter og interessenter. For å sikre bredere engasjement på lang sikt, har vi anbefalt vurdering av etablering av tematiske arbeidsgrupper. Disse arbeidsgruppene kunne periodisk informere misjonsteamet og støtte videre utvikling av programmet på de åtte temaene – samt deres berøringspunkter.
Til slutt må kunnskaps- og innovasjonsprogrammene fylles konkret ut. Vår forskning er et første steg i å kartlegge de viktigste utfordringene. Prioriteringen av disse er imidlertid avhengig av beslutninger som må tas av departementet og misjonsteamet. Vi mener at de foreslåtte arbeidsgruppene også kan gi en verdifull bidrag i dette.
Det er også et sterkt behov for kontinuitet, slik at interessenter får en klar fremtidssignatur og sikkerhet for å forplikte seg på lang sikt. På nåværende tidspunkt er de tilgjengelige finansielle midlene bare garantert frem til 2030, noe som understreker behovet for å tidlig vurdere strukturell finansiering av MMIP og kontinuitet i politikken.
