Hvorfor er det interessant å evaluere koronastøttetiltak?

Selv om perioden med korona virker som om den var for en stund siden, er det likevel viktig å evaluere koronastøttetiltak. Slike tiltak innebærer nemlig betydelige beløp. For eksempel har regjeringen satt av 34 milliarder euro til TOGS/TVL og NOW. Store beløp var nødvendige for å hjelpe bedrifter gjennom koronakrisen uten tap av arbeidsplasser, redusert økonomisk helse for bedrifter og for å sikre barnehagesektorens overlevelse. Det er viktig at regjeringen jobber effektivt og effektivt, slik at disse midlene faktisk bidrar til de fastsatte målene. Dette undersøker Dialogic.

Hva gjør koronastøtte- eller krisetiltak annerledes enn andre tiltak? Hvordan påvirker dette evalueringen?

Koronastøttetiltakene skiller seg på flere punkter fra vanlige ordninger. Disse tiltakene ble utarbeidet på kort tid for å raskt hjelpe bedrifter som lider under koronapandemien og de tilhørende smitteverntiltakene. Derfor var det ikke mulig å grundig utforske og sammenligne måter å hjelpe bedrifter og familier på. Det var heller ikke mulig å inkludere alle mulige unntak i koronastøttetiltakene. I byråkratiske termer kalles slike ordninger 'grovmaskede', fordi de ikke tar hensyn til unntak eller spesielle tilfeller. Vanlige ordninger har vanligvis unntak, noe som gjør gjennomføringen mer komplisert, dyrere og mer tidkrevende. Slike ordninger kalles 'finmaskede'.

I tillegg var det mye usikkerhet knyttet til virkningen av krisen på både bedrifter og samfunnet i løpet av koronaperioden. Derfor var det også usikkerhet knyttet til varigheten av koronastøttetiltakene. I en kommende krise kan denne usikkerheten reduseres ved å ta med erfaringene og innsiktene fra koronaperioden i utviklingen av fremtidig politikk. Evalueringene som Dialogic har gjort kan derfor bidra vesentlig til fremtidige krisetiltak.

Hvordan har dere håndtert evalueringen av koronastøttetiltakene?

I våre rapporter evaluerer vi hvordan disse ordningene ble etablert, hvordan gjennomføringen har vært, i hvilken grad misbruk har skjedd, og hvilke læringspunkter som kan trekkes for fremtidige krisetiltak. Vi får våre innsikter gjennom en blanding av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, som vi tilpasser til forskningsspørsmålene. Ved undersøkelser av koronastøttetiltakene var det spesielt viktig å snakke med mange brukere, ettersom ordningene angikk en mangfoldig gruppe bedrifter og hadde stor innvirkning på denne målgruppen. Men det var også viktig å diskutere med beslutningstakere for å forstå hvorfor de tok visse politiske valg, som at tiltakene måtte være grovmaskede for å kunne gjennomføres på kort sikt. Det var også viktig å hente informasjon fra eksperter om for eksempel de indirekte konsekvensene av støttetiltakene.

Hva gir totalbildet av de 3 evalueringene?

I løpet av kort tid kan svært effektive og effektive ordninger utvikles og gjennomføres så lenge ulike parter (utførende, beslutningstakere, brukere og berørte sektorer) sitter sammen ved (online) bordet slik at de kan samarbeide tett. Koronastøttetiltakene måtte innføres raskt fordi mange bedrifter vil gå konkurs hvis de ikke kan generere inntekter i mer enn 3 uker. Gjennomførbarheten av ordningene ble derfor en avgjørende faktor i utformingen.

I utarbeidelsen av vanlig politikk er det vanlig å diskutere om politikken er rettferdig, men om den er gjennomførbar har først nylig blitt viet mer oppmerksomhet. Disse 3 evalueringene viser at å ta hensyn til gjennomførbarheten ikke går på bekostning av politikkens effektivitet og effektivitet. Men det reiser spørsmålet om hvordan man bedre kan ta hensyn til gjennomførbarheten i utarbeidelsen av vanlig politikk.

Hvorfor er Dialogic gode på å evaluere politiske tiltak?

Som forskere med kunnskap innen ulike politikkområder, kan vi stille de riktige forskningsspørsmålene for en uavhengig undersøkelse. I tillegg har Dialogic lang erfaring med kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Derfor kan vi tilpasse blandingen av forskningsmetoder godt til forskningsspørsmålene.

Vi har utviklet forskningsmetoder som gjør at vi enkelt kan skalere opp antall personer vi samler informasjon fra. Dette var nyttig i evalueringene av koronastøttetiltakene med mange og varierte interessenter. Disse forskningsmetodene bidrar også til å samle innsikter fra ulike interessenter i en kvalitativ og uavhengig rapport.