Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
I 1994 ble loven om fremme forskning og utvikling (WBSO) trådt i kraft. WBSO er en skattemessig ordning som reduserer lønnskostnadene for FoU-ansatte ved å redusere betalingen av lønnskatt og folketrygdavgifter. En forutsetning er at det dreier seg om teknologisk FoU-arbeid rettet mot produkter, prosesser og programvareutvikling som er nytt for bedriften. I tillegg blir teknostartere ekstra oppmuntret til å utføre FoU i forbindelse med WBSO.
Ideen er at ved å redusere de viktigste utgiftene knyttet til utførelsen av FoU, blir bedrifter oppmuntret til å utføre mer FoU. FoU betraktes som en aktivitet med betydelige private og samfunnsmessige gevinster som bidrar vesentlig til innovasjon og konkurransekraft i Nederland.
Med 73 145 søknader fra 24 754 bedrifter i perioden 1994-2001 og et budsjett på 337 millioner euro i 2001, har WBSO vokst til å bli det klart viktigste tiltaket i Nederland for å stimulere FoU-aktiviteter i bedrifter, både når det gjelder omfang og budsjett.
På grunn av WBSOs formål er spørsmålet om og i hvilken grad WBSO fører til økt FoU-aktivitet i bedrifter sentralt i denne evalueringen. Dette refereres til som førsteordenseffekten. I tillegg tar evalueringen sikte på å gi innsikt i: i hvilken grad forholdene som førte til etableringen av WBSO i 1994 fremdeles er relevante; effekter på resultatene av FoU på innovasjon (såkalte andreordenseffekter) og bedriftsprestasjoner (tredjeordenseffekter); målgruppe for WBSO; oppfatningen av WBSO-gjennomføringen, inkludert bruk av mellommenn/subsidierådgivere, og synet til WBSO-brukere på mulige tilpasninger i WBSO-ordningen.
