Undersøkelse av markedet for tilfeldige lotterier

Å arrangere en lotteri er ikke tillatt i Nederland bare slik: Du trenger en lisens. Disse lisensene er for ulike typer lotterier. De fleste lotteriene er artikkel 3-lotterier, oppkalt etter artikkel 3 i Gambling Act der de er tillatt. Innenfor dette er det en forskjell mellom ikke-tilfeldige lotterier (flere trekninger, lengre løpetid, for eksempel et Postcodeloterij) og tilfeldige lotterier (færre trekninger, begrenset varighet). For tilfeldige lotterier (begrenset varighet og antall trekninger) kan dette gjøres via Gambling Authority hvis premiepotten er større enn €4.500, ellers hos kommunen der trekningen utføres. Det er en rekke vilkår knyttet til denne lisensen, inkludert at 40% av inntektene må doneres til et godt formål. På oppdrag fra WODC har Dialogic gjort undersøkelser av markedet for tilfeldige lotterier. Det er for øyeblikket ikke klart hvor mange tilfeldige lotterier som arrangeres årlig. I tillegg har det de siste årene dukket opp white label-plattformer: selskaper som tar seg av organiseringen av et lotteri helt eller delvis for lisensinnehaveren. Undersøkelsen gir innsikt i størrelsen på markedet, rollen til white label-plattformer og hvilke problemer denne oppgangen kan føre til på markedet. For dette har vi bedt om informasjon om tildelte lisenser fra Gambling Authority og kommuner, og gjennomført intervjuer med involverte aktører, inkludert lotteriorganisasjoner, white label-plattformer, veldedighetsorganisasjoner som har samarbeidet med white label-plattformer, samt tilsynsmyndigheter og beslutningstakere. Videre ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ledere av foreninger og stiftelser, og lotterisidene på kommunenes nettsider ble undersøkt. Til slutt har vi sett på lignende regulering i Danmark, Storbritannia og Frankrike. Den nøyaktige størrelsen på markedet er vanskelig å anslå: Vi har ikke data fra alle kommuner om antall lisenser, og vi har begrenset kunnskap om antall lotterier som avholdes uten lisens. I den tilgjengelige datamaterialet ser vi ingen tydelig økning eller reduksjon i antall tilfeldige lotterier. Det som derimot er merkbart er at antall solgte lodd har økt for de større lotteriene (Ksa-lisens) siden 2020. Dette skyldes antakeligvis oppkomsten av white label-plattformer, som med digitale plattformer enkelt kan selge flere lodd. I studien fant vi tre aktive white label-plattformer og noen som ikke lenger er aktive. De har vært involvert i omtrent én av fem av de store tilfeldige lotteriene i perioden 2017-2023. De er involvert i maksimalt 5% av det totale antallet tilfeldige lotterier. Basert på tilgjengelige data virker det ikke som om de tar priser som er unaturlig høye. Gjeldende tilsyn krever søknader om lisens fra kommuner for små og fra Ksa for store tilfeldige lotterier. Ikke alle lotterier søker om lisens, og mange kommuner overvåker ikke dette aktivt. Tilsyn med white label-plattformer kan bidra til profesjonalisering og et mer rettferdig spillområde, kanskje inspirert av utenlandsk regulering (for eksempel britiske external lottery managers). For øyeblikket er behovet for ytterligere regulering av white label-plattformer imidlertid ikke klart. Det er begrensede indikasjoner i studien på at ting ikke går bra. Studien ble presentert for andre kammer 11. september. Les den aktuelle Chamber-brevet her: [lenke].