29.11.2022

Vurdering av fradrag for spesifikke helsekostnader.

Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.

💬 Click here to read this page in English.

Dialogic har sammen med Significant Public gjennomført en evaluering av fradragsordningen for spesifikke helsekostnader (heretter kalt "spesifikke helsekostnader-ordningen") og ordningen "Tilskudd til spesifikke helsekostnader" (heretter kalt "TSZ-ordningen"). Gjennom spesifikke helsekostnader-ordningen er det mulig å trekke fra spesifikke helsekostnader i skattemeldingen under visse betingelser. Kostnader til medisiner og hjelpemidler kvalifiserer blant annet. I 2019 var det over 850 000 husholdninger som benyttet seg av spesifikke helsekostnader-ordningen, og den budsjettmessige betydningen var nesten 270 millioner euro. TSZ-ordningen kompenserer de som på grunn av fradrag av spesifikke helsekostnader mottar mindre skattekreditt. I 2019 var det nesten 230 000 skattebetalere som benyttet seg av TSZ-ordningen, og den budsjettmessige betydningen var over 65 millioner euro. I forskningen benyttes eksisterende studier om spesifikke helsekostnader-ordningen, intervjuer med klientorganisasjoner, analyse av data fra skattemeldinger, en undersøkelse blant den nederlandske befolkningen og informasjon fra Skatteetaten om gjennomføringen av ordningen. Vår konklusjon er at når man ser isolert på spesifikke helsekostnader-ordningen i seg selv, virker det å være et effektivt verktøy. Målgruppen som ordningen er ment for, benytter seg av ordningen og/eller vet om dens eksistens. Imidlertid, når man ser på det videre formålet med ordningen (å gi kompensasjon for ekstrakostnader), er ordningen begrenset effektiv. Dette skyldes blant annet at visse helsekostnader er unntatt, og det finnes en grense. Dermed faller en del personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming som har ekstrakostnader innenfor helse utenfor. For TSZ-ordningen kan det sies at verktøyet i seg selv per definisjon er effektivt. Hvis en bruker har rett til det ifølge skattemeldingen, blir dette automatisk beregnet av Skatteetaten. Imidlertid må en person da levere skattemelding, og det skjer ikke alltid. Det er bare ikke mulig å si hvor ofte dette skjer.