2.3.2017

Beskyttelse mot cybertrusler: et kappløp som aldri tar slutt

Møt forskerne

Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.

💬 Click here to read this page in English.

Offentlige myndigheter og bedrifter er ikke tilstrekkelig beskyttet mot cybertrusler. Dette kommer fram i forskning gjort av Rathenau Instituut og Dialogic.

Nederland er som en av verdens mest IT-intensive økonomier et attraktivt mål for cyberkriminelle. Den største trusselen kommer fra utenlandske etterretningstjenester som samler og manipulerer politisk, militær og teknologisk informasjon i stor skala i landet vårt. I tillegg ser vi at cyberkriminalitet stadig oftere blir tilgjengelig som tjeneste, og dermed blir tilgjengelig for en større gruppe kriminelle.

For å bekjempe de stadig mer avanserte angrepsmetodene til cyberkriminelle, er det behov for ekstra tiltak. Dialogic har gjennomført en trendanalyse og en internasjonal sammenligning for denne undersøkelsen.

I trendanalysen har vi sett på noen viktige cyberangrep: cyberfusk, løsepengevirus, digital spionasje og DDoS. Følgende konklusjoner trekkes fra trendanalysen:

  • Digital spionasje utgjør for øyeblikket den største faren, og vil forbli det for en stund. Angripere har tilgang til mye penger og ressurser som gjør det mulig for dem å bruke avanserte verktøy. Det er (og forblir) liten beskyttelse mot disse avanserte verktøyene, som ofte utnytter 0-dag sårbarheter.
  • Cyberfusk derimot virker å være under kontroll. Bankene har implementert flere tiltak for å øke motstandskraften, blant annet gjennom opplysningskampanjer, som viser seg å være svært effektive. Skaden forårsaket av svindel med nettbank er redusert fra nesten 35 millioner euro i 2012 til mindre enn 5 millioner euro i 2014.
  • Løsepengevirus og DDoS har gjennomgått en turbulent utvikling de siste årene og forårsaker stadig mer skade. Dette skyldes særlig fremveksten av modeller som som en tjeneste, som gjør at kriminelle også med lite penger og begrenset kunnskap kan utføre angrep.
  • Ved DDoS utgjør fremveksten av Tingenes Internett en ekstra trussel. Flere og flere enheter kobles til internett, men sikkerheten til disse enhetene er ofte mangelfull. Derfor kan cyberkriminelle enkelt hacke disse enhetene og bruke dem i en DDoS-angrep. Det er allerede implementert tiltak for å øke motstandskraften, som en Nasjonal Anti-DDoS Vaskeri og No More Ransom-initiativet. Disse tiltakene har foreløpig ikke ført til en nedgang i antall DDoS- og løsepengevirus-angrep.
Les mer om undersøkelsen i andre medier: Last ned rapportet her.