Et smartere studieår

Hva var bakgrunnen for forskningen?

Det var en rapport fra De Jonge Akademie der de argumenterte for at lengden og strukturen av det akademiske året i Nederland bidro til høyt arbeidspress for studenter og lærere. I samarbeid med Oberon og Cheps ble vi bedt om å undersøke om Nederland virkelig har et lengre og tyngre akademisk år enn andre land, og om dette kan knyttes til det høye arbeids- og studiepresset. Det ble også spurt om vi kunne komme med en slags 'blåkopi' for et mer effektivt akademisk år.

Hvordan gikk dere frem i forskningen?

Vi valgte ut fem nederlandske utdanninger ved fem ulike universiteter: Biomedisinsk Vitenskap, Elektroteknikk, Historie, Psykologi og Kjemi. Vi valgte bevisst en blanding av både alfa-, beta- og medisinske retninger for å ta med typiske forskjeller mellom retningene som antall kontakttimer og måten eksamener gjennomføres på. Deretter valgte vi fem europeiske universiteter som var sammenlignbare med de nederlandske universitetene og som tilbød noen av disse utdanningene. Dette gjorde at vi kunne sammenligne hver nederlandske utdanning med de tre utenlandske variantene.

Denne sammenligningen ble gjort på bakgrunn av både offentlige kilder (tenk på akademiske kalendere, utdanningsnettsider, etc.) og intervjuer med representanter fra utdanningene. Kombinasjonen av den 'papirbaserte virkeligheten' og intervjuene var viktig for oss. Intervjuene ga fordypning i noen saker som ikke var tilgjengelig i offentlige kilder, og de viste også hvor ting i praksis kan være annerledes enn det som står på papiret. For eksempel oppdaget vi at den formelt fastsatte tidsbruken ofte er betydelig høyere enn den faktiske tiden som brukes i praksis, spesielt i utlandet.

Hva var merkbart i resultatene?

Forskningen bekrefter Jonge Akademies påstand om at det nederlandske studieåret er langt og intenst. Den nedenforstående figuren illustrerer dette på en god måte. De undersøkte nederlandske utdanningene har alle et lengre akademisk år enn de utenlandske motpartene. Et bemerkelsesverdig forskjell er at de nederlandske utdanningene som eneste benytter et system med minst fire perioder mens de andre institusjonene bruker et to-perioders system. Dette resulterer i betydelig flere eksamenstidspunkter for nederlandske studenter. I tillegg var forskjellen i behandlingen av omtentamener merkbar: de nederlandske utdanningene tilbyr langt flere gjentakelsesmuligheter enn sine utenlandske motparter. Utenlandske utdanninger begrenser vanligvis gjentakelser til én gang i året.

Vi ser derfor at Nederland har et lengre studieår med flere (gjen)tentamenmuligheter. Det er imidlertid vanskelig å direkte knytte dette til en tyngre arbeids- og studiebyrde. Vi ser at dette presset også er til stede ved utenlandske utdanninger. 'Kontekst' i et land eller rundt en institusjon er også en viktig faktor. Må en student ha en deltidsjobb for å klare seg, står lærerne under stort press fra forskningsoppgaver? Derfor kunne ikke vår sammenligning komme med uttalelser om hvordan det 'ideelle' studieåret ser ut. Vi har imidlertid identifisert noen områder hvor det kan justeres.

Dere har kommet med noen anbefalinger. Hvilken synes du selv var mest interessant?

For å redusere arbeidspresset kan det være nødvendig å ta valg som pedagogisk sett ikke er optimale.

Det er noen ganger en balanse mellom arbeids- og studiepress og pedagogiske prestasjoner. I forskningen ble det mange eksamener i Nederland ofte nevnt som grunnen til både høyt arbeids- og studiepress. Dette fører til en slags 'heseblesende' følelse blant studenter og krever mye rettearbeid fra lærerne. Imidlertid vet vi fra forskning at kontinuerlige vurderinger gir bedre læringsresultater enn en enkelt eksamen ved slutten av en lang semester. Det samme gjelder for lengden på studieåret. En eventuell forkorting går på bekostning av undervisningsmaterialet. Dette er derfor en viktig avveining hvor utdanningene til slutt må ta en veloverveid beslutning.

Vil du vite mer om undersøkelsen? Les rapporten her.