Et smartere studieår

Hva var årsaken til undersøkelsen?

Det startet med en rapport fra De Jonge Akademie, hvor de argumenterte for at lengden og strukturen av det akademiske året i Nederland bidrar til høyt arbeidspress for studenter og lærere. I samarbeid med Oberon og Cheps ble vi bedt om å undersøke om Nederland faktisk har et lengre og tyngre akademisk år enn andre land, og om dette kan kobles til det høye arbeids- og studiepresset. Vi ble også bedt om å komme med en slags 'mal' for et smartere akademisk år.

Hvordan gikk dere frem i undersøkelsen?

Vi valgte ut fem nederlandske studieprogrammer ved fem ulike universiteter: Biomedical Sciences, Electrical Engineering, History, Psychology, and Chemistry. Vi valgte bevisst en blanding av humanistiske, realfaglige og medisinske retninger for å ta med typiske forskjeller mellom retningene, som antall undervisningstimer og eksamensformer. Deretter valgte vi fem europeiske universiteter som var sammenlignbare med de nederlandske universitetene og tilbød noen av de samme studieprogrammene. Dette gjorde det mulig å sammenligne hvert nederlandske studieprogram med de tre utenlandske variantene.

Sammenligningen ble gjort med både offentlige kilder (for eksempel akademiske kalendere, studienettsider, osv.) og intervjuer med representanter fra studieprogrammene. Kombinasjonen av 'papirvirkeligheten' og intervjuene var viktig for oss. Intervjuene ga innsikt i saker som ikke kom frem i offentlige kilder, og viste også hvor ting praktisk sett kan fungere annerledes enn på papiret. For eksempel oppdaget vi at den formelle timeregistreringen ofte var betydelig høyere enn den faktiske tiden som ble brukt i praksis, spesielt i utlandet.

Hva var de viktigste funnene i resultatene?

Undersøkelsen bekrefter De Jonge Akademies påstand om at det nederlandske skoleåret er langt og intensivt. Figuren nedenfor viser dette tydelig. De undersøkte nederlandske studieprogrammene har alle et lengre akademisk år enn de utenlandske sammenligningsprogrammene. En merkbar forskjell er at de nederlandske studieprogrammene er de eneste som opererer med et system med minst fire perioder, mens de andre institusjonene bruker et to-perioders system. Dette resulterer i betydelig flere eksamenstidspunkter for nederlandske studenter. Det var også tydelig forskjell i håndteringen av gjentakelse av eksamener: De nederlandske studieprogrammene tilbyr mye flere muligheter for gjentakelse enn sine utenlandske motparter. Utenlandske studieprogrammer begrenser gjentakelser generelt til én periode i året.

Vi ser derfor at Nederland har et lengre skoleår med flere (om)eksamensmuligheter. Det er imidlertid vanskelig å direkte knytte dette til et tyngre arbeids- og studiepress. Vi ser at dette presset også gjelder for utenlandske studieprogrammer. 'Kontekst' i et land eller ved en institusjon er også en viktig faktor. Må studentene ha en deltidsjobb for å klare seg, eller er det stor forskningspress på lærerne? Vår sammenligning har derfor ikke kunnet konkludere med hvordan det 'ideelle' skoleåret bør se ut. Vi har imidlertid identifisert noen områder som kan justeres.

Dere har kommet med noen anbefalinger. Hvilken synes du var mest interessant?

For å redusere arbeidspresset kan det være nødvendig å ta valg som fra et pedagogisk-didaktisk synspunkt er suboptimale.

Det er noen ganger en balanse mellom arbeids- og studiepress og pedagogisk-didaktiske prestasjoner. I undersøkelsen ble den hyppige testingen i Nederland ofte nevnt som grunn for det høye arbeids- og studiepresset. Det skaper en slags 'pust i nakken' for studentene og krever mye retting for lærerne. Imidlertid vet vi fra forskning at hyppig testing gir bedre læringsresultater enn én eksamen ved slutten av et langt semester. Det samme gjelder for lengden på skoleåret. En eventuell forkorting går utover undervisningsmateriell. Dette innebærer en viktig avveining som studieprogrammene til slutt må ta en veloverveid beslutning om.

Vil du vite mer om undersøkelsen? Les rapporten her.