Mindre individuelt enn på universitetet, mer som et team.

Hva handlet doktorgraden din om?

Jeg gjennomførte forskning ved University of Melbourne innen kognitiv nevrovitenskap. Jeg tok doktorgrad om hvordan hjernen håndterer tiden som trengs for sine egne prosesser. Hvordan kan hjernen handle i en verden i bevegelse mens den ennå ikke har tilgang til informasjon fra nå? Ved hjelp av modeller har vi kartlagt hvordan den visuelle cortex kan forutsi sin egen inndata slik at informasjon om bevegelige objekter i hjernen er synkronisert med objektet i den fysiske verden.

Policiesearch er noe helt annet. Hvorfor valgte du å jobbe hos Dialogic?

Jeg liker rett og slett å gjøre forskning. Det spesifikke emnet for forskningen er mindre viktig for meg. Jeg synes hjernen fortsatt er utrolig interessant (og følger fortsatt med på all utvikling), men det jeg liker hos Dialogic er mangfoldet av temaer og den samfunnsmessige relevansen av forskningen vi gjør. Noen av mine kolleger med doktorgrad hos Dialogic har faktisk spesialisert seg på emner som ligger nærmere policiesearch, som innovasjonsvitenskap eller utdanning.

Hva er forskjellene mellom forskning hos Dialogic og ved universitetet?

I bunn og grunn handler begge deler om å utforske; finne svar på spørsmål. Imidlertid er det noen ulikheter i arbeidsmetodene. Vi jobber alltid i team hos Dialogic, bestående av senior-, medior- og juniorforskere, hvor vi fordeler forskningsoppgavene mellom oss, men jobber sammen for å finne løsninger og ideer. Forskningen er derfor mer teambasert og mindre individuell enn på universitetet. I tillegg kommer forskningsspørsmålene alltid fra en oppdragsgiver (ofte en regjering), og resultatene av forskningen skal bidra til å forme politikk. Derfor er forskningen hos Dialogic aktuell og relatert til samfunnsspørsmål. Det er også ofte en rådgivningskomponent i forskningene: Hva skal en politiker gjøre med resultatene av forskningen? For meg gjør dette forskningen hos Dialogic ekstra morsom og utfordrende.