Mindre individuelt enn på universitetet, mer som et team.

Hva handlet doktoravhandlingen din om?

Jeg gjorde forskning ved Universitetet i Melbourne innen kognitiv nevrovitenskap. Jeg ble doktorgradert på hvordan hjernen håndterer tiden som trengs for egne prosesser. Hvordan kan hjernen handle i en bevegelig verden mens den ennå ikke har informasjon fra nå? Ved hjelp av modeller kartla vi hvordan den visuelle cortex kan forutsi sin egen inngang slik at informasjonen om bevegelige objekter i hjernen harmonerer med objektet i den ytre verden.

Politisk forskning er noe helt annet. Hvorfor valgte du å jobbe hos Dialogic?

Jeg liker rett og slett å drive med forskning. Hva jeg forsker på er mindre viktig for meg. Jeg synes hjernen fortsatt er utrolig interessant (og holder meg definitivt oppdatert på alle utviklinger), men det jeg liker hos Dialogic er mangfoldet av emner og den samfunnsmessige betydningen av forskningen vi gjør. Noen av mine kollegaer som også har doktorgrad har forsket på emner som er nærmere knyttet til policyforskning, som innovasjonsvitenskap eller utdanning.

Hva er forskjellene mellom forskning hos Dialogic og ved universitetet?

I essens er begge deler å drive med forskning; å finne svar på spørsmål. Imidlertid er det noen forskjeller i måten å arbeide på. Hos Dialogic jobber vi alltid i team bestående av senior-, midtveis- og juniorforskere, hvor vi deler forskningsoppgavene mellom oss, men samarbeider for å komme frem til løsninger og ideer. Dermed er forskningen mer teambasert og mindre individuell enn ved universitetet. I tillegg kommer forskningsspørsmålet alltid fra en oppdragsgiver (ofte et departement) og resultatene fra forskningen skal bidra til utformingen av politikk. Derfor er forskningen ved Dialogic aktuell og knyttet til samfunnsmessige spørsmål. Ofte er det også en rådgivende side ved forskningene: Hva bør en politikkutformer gjøre med resultatene fra forskningen? For meg gjør dette forskningen ved Dialogic ekstra givende og utfordrende.