Evalueringsstudien av forskningsdelen av Future Fund peker på behovet for en gjennomgang av verdiskapingspolitikken.

I midten av mai har ministrene for økonomiske anliggender og klima (EZK) og utdanning, kultur og vitenskap (OCW) tilbudt evalueringen av forskningsdelen av Future Fund - sammen med en første reaksjon i form av et parlamentsbrev - til andre kammer (se Rijksoverheid.nl). Etter anmodning fra Ministeriet for økonomiske anliggender og klima (EZK), har Dialogic gjennomført evalueringen.

Future Fund (bedriftsdelen og forskningsdelen sammen) ble opprettet i 2014 på initiativ fra andre kammer ('Motie Pechtold c.s.'). Grunnideen er å disponere en del av gassinntektene for investeringer i inntjeningsevnen for fremtidige generasjoner gjennom et revolverende fond. Future Fund inneholder en rekke verktøy og har vært et eget budsjettpost på EZK-budsjettet siden 2017 (budsjettartikkel 3). Størrelsen på forskningsdelen av Future Fund er til slutt € 127,5 millioner. EZK og OCW deler ansvaret for politikken knyttet til forskningsdelen av Future Fund. Gjennom forskningsdelen av Future Fund har fire ordninger blitt finansiert: 1) Regjeringens kredittordning for forskningsfasiliteter (TOF) som fokuserer på finansiering av nye eller forbedring av eksisterende høykvalitets forskningsfasiliteter for offentlige og private forskningsinstitusjoner; 2) Regjeringens ordning for Smart industrielle felleslaboratorier (SI-fieldlabs/SIF) som fokuserer på finansiering (gjennom en kombinasjon av lån og tilskudd) av 'smart industry' felleslaboratorier; 3) Proof of Concept-ordningen (PoC) som fokuserer på innovative oppstartsbedrifter som spesifikt bygger videre på kunnskap utviklet ved en TO2-institusjon; og 4) Tematisk teknologioverføringsregel (TTT-regel) (inkl. Onode pilot) som fokuserer på å fremme verdiskapingsaktiviteter i et samarbeid eller konsortium av kunnskapsinstitusjoner og en risikoinvestor som fungerer som fondsforvalter innenfor et spesifikt teknologiområde eller anvendelsesområde.

Basert på evalueringen, er det blant annet konkludert med følgende:

1. På nivået av forskningsdelen som helhet konkluderes det med at midlene til finansiering av forskningsfasiliteter og verdiskapning på tidspunktet for etableringen av Future Fund var mer enn velkomne. Imidlertid har midlene som var involvert (til slutt € 127,5 millioner) hatt en (utilsiktet) overveiende engangs- eller impulspreget karakter. De har ikke resultert tilstrekkelig i mer strukturelle politiske virkemidler (som er tilfelle i bedriftsdelen av Future Fund). Kravet om revolverende virkemåte passer dårlig med utformingen av passende verktøy rettet mot finansiering av forskningsfasiliteter og verdiskapning.
2. Verdien av disse fire verktøyene under samme navn er begrenset. Forskningsdelen av Future Fund blir ikke styrt som en sammenhengende sett med verktøy og oppleves heller ikke slik. Forskningsdelen av Future Fund gir impulsfinansiering for saker som egentlig burde vært budsjettert mer strukturelt, nemlig verdiskapning og finansiering av forskningsfasiliteter. Verdiskapning er en lovpålagt oppgave for høyere utdannings- og kunnskapsinstitusjoner som krever bruk av strukturelle midler. I praksis har det vært utilstrekkelige midler fra vanlig finansiering av høyere utdannings- og kunnskapsinstitusjoner som er satt av til verdiskapning, og verdiskapning skjer hovedsakelig gjennom midlertidig impulsfinansiering. Det samme gjaldt for finansiering av forskningsfasiliteter. Frem til nylig var det ikke satt av strukturell finansiering til dette, før det i sommer ble lovet betydelige budsjetter for en periode på 10 år.
3. På grunn av den påtrengende formen til et revolverende fond har det ikke vært mulig å foreta en tilstrekkelig vurdering av om en grunnfinansiering, et tilskudd, et lån eller en annen form for utforming av verktøyene er mest hensiktsmessig (for å lette finansiering av forskningsfasiliteter og støtte verdiskapning). Når det gjelder effektiviteten til utformingen av de enkelte verktøyene, vurderer vi politisk effektiviteten av TOF og SIF som lav. For PoC og TTT, hvor det også dreier seg om høyrisikoaktiviteter, anser vi politisk effektivitet som høyere. Selv om vi ikke har gjennomført en omfattende samfunnsøkonomisk analyse, anslår vi at forholdet mellom samfunnsgevinstene og samfunnskostnadene ser bedre ut for PoC og TTT enn for TOF og SIF. Imidlertid må det bemerkes at mye av gevinstene fremdeles må materialisere seg i nær fremtid.

I rapporten er det gitt ulike anbefalinger. Blant annet er det anbefalt å inkludere verdiskapning som en del av investeringsprosjekter fra National Growth Fund, men det er også advart mot å knytte verdiskapingspolitikken eksklusivt til et (foreløpig) midlertidig instrument som National Growth Fund. I deres første reaksjon (se Kamerbrief) erkjenner begge ministrene at forskningsdelen ikke har fungert slik det opprinnelig var tenkt. Derfor ønsker de å revurdere måten Future Fund hittil har blitt gjennomført på. De ønsker også å revurdere de eksisterende politiske målene og gjøre skarpere valg der de fortsatt er relevante. Ministrene anerkjenner også at det er mulighet for forbedring med hensyn til sammenheng i verdiskapningsverktøy. De gir flere eksempler på tiltak som allerede har bidratt til dette (NGF-forslag om verdiskapingsplan, visjon for verdiskapning, avtale om høyere utdanning og vitenskap og så videre). I tillegg ønsker de å bygge videre på eksisterende positivt evaluerte verktøy. Ministrene vil også vurdere å integrere forskningsdelen i bedriftsdelen, og vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig med eksperimentrom i forskningsdelen (med eventuell revolverende krav). Ministrene har som mål å informere kammeret om sin visjon for Future Fund som helhet og den fremtidige utformingen av dette, i løpet av høsten.

Vil du vite mer om denne evalueringen? Spør Pim den Hertog.