Vurdering av den reduserte merverdiavgiftssatsen

I Nederland er det en differensiert mva-sats. Utgangspunktet er at alle varer og tjenester faller under den generelle satsen på 21%. Den reduserte satsen på 9% utgjør et unntak fra dette. I denne evalueringen handler det om effektiviteten og formålstjenligheten av den reduserte mva-satsen. For å undersøke dette er følgende forskningsmetoder brukt: skrivebordsstudie, intervjuer, bruk av faglige eksperter, dataanalyser, analyse av gjennomføringsinformasjon og analyse av juridiske prosedyrer.

Effektivitet
I hvor stor grad den reduserte mva-satsen er effektiv, varierer mellom (1) integrerte mål og (2) produktgrupper. Når vi tenker på integrerte mål, konkluderer vi med følgende:

• Den reduserte mva-satsen fører til mindre skattepress på lavinntektshusholdninger og er dermed effektiv. Grad av fordel for kjøpere av momsreduksjonen (og ikke selgere) varierer per produktgruppe og avhenger hovedsakelig av etterspørsel- og tilbudselastisiteten.
• Den reduserte mva-satsen fører i visse tilfeller til økt forbruk av bemoeigoder, og er dermed delvis effektiv. Grad av økt forbruk varierer mellom produktgrupper.
• Den reduserte mva-satsen fører i visse tilfeller til å støtte sektorer, og er dermed delvis effektiv. Grad av støtte til sektorer varierer mellom produktgrupper.
• Den reduserte mva-satsen fører i visse tilfeller til økt sysselsetting, og er dermed delvis effektiv. Vi ser at den er effektiv for sysselsettingen i blomster- og plantersektoren og muligens også for sysselsettingen innen visse arbeidsintensive tjenester og museumsektoren.

Formålstjenlighet
Generelt sett er den reduserte mva-satsen ikke et effektivt instrument for å oppnå de tiltenkte målene. Når vi tenker på integrerte mål, konkluderer vi med følgende:

• Den reduserte mva-satsen er ikke et effektivt instrument for å redusere skattepresset på lavinntektshusholdninger. Basert på en kvantitativ analyse, konkluderer vi med at den reduserte mva-satsen er et svært ineffektivt instrument for å redusere skattepresset på lavinntektshusholdninger. Jo mer inntektssterkt et hushold er, jo mer (!) drar de nytte av den reduserte mva-satsen. De 50% mest inntektssterke husholdningene drar dobbelt så mye nytte av den reduserte mva-satsen som de 50% minst inntektssterke husholdningene. Bare 10% av støtten kommer de 20% minst inntektssterke husholdningene til gode. For å få €1 til de 10% minst inntektssterke husholdningene, må det totalt brukes nesten €20. Produktgrupper som ikke er involvert i å redusere skattepresset reduserer formålstjenligheten i denne sammenhengen.
• Den reduserte mva-satsen er sannsynligvis ikke et effektivt instrument for å øke forbruket av bemoeigoder. Å kvantifisere dette er ikke mulig.
• Vi kan ikke vurdere om det er formålstjenlig å støtte sektorer gjennom den reduserte mva-satsen. Heller ikke her er kvantifisering av formålstjenlighet mulig. Støtte til visse sektorer passer ikke godt med formålstjenligheten til politikken fra et bredere perspektiv.
• Det å skape mer sysselsetting gjennom den reduserte mva-satsen er sannsynligvis ikke formålstjenlig. Kostnadene for å skape en jobb er muligens høyere enn inntekten knyttet til denne jobben.

Politikkalternativer og anbefalinger
Det er vanligvis bedre alternative virkemidler enn de reduserte mva-satsene for å oppnå de nevnte politiske målene.

• Bedre alternativer for å redusere skattepresset på lavinntektshusholdninger er målrettede tilskudd til lavinntektshusholdninger og/eller reduksjoner i inntektsskatten.
• Målrettede tilskudd til produsenter og/eller forbrukere virker å være en mer effektiv måte å stimulere forbruket av bemoeigoder enn den reduserte mva-satsen. Likevel har tilskudd sine begrensninger og utfordringer. Informasjonskampanjer er også en måte å oppnå målet på.
• For å støtte sektorer virker målrettede tilskudd til produsenter å være et mer formålstjenlig alternativ enn den reduserte mva-satsen.
• Å målrette reduksjonen i skatt på arbeid er et mer formålstjenlig instrument for å skape mer sysselsetting enn den reduserte mva-satsen.

Vil du lære mer om forskningen? Spør Reg Brennenraedts eller Jasper Veldman.