Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Høringen av det nye lovforslaget 'Lov om bestuursrechtelijke aanpak av materiale for barnepornografi på nett', som startet 16. februar, har hovedsakelig mottatt negative tilbakemeldinger fra tilgangsleverandører. Det blir blant annet hevdet at de blir feilaktig sammenlignet med dårlige verter. Ifølge lovforslaget kan IT-selskaper i Nederland snart bli pålagt å rense serverne sine for barnepornografi på nett. Etter en melding om dette materialet må de fjerne det fra serverne sine innen 24 timer. En uavhengig myndighet vil føre tilsyn med dette. Myndigheten for å bekjempe barnepornografi på nett kan tvinge uaktsomme selskaper til å samarbeide ved å gi bindende instruksjoner eller ilegge tvangsmulkt. Hvis de fortsetter å unnlate å gjøre dette, kan myndigheten til slutt pålegge en bot på opptil fire prosent av selskapets inntekt.
I 2019 gjennomførte vi en undersøkelse av en annen mulighet for å håndtere verter av barneporno: tvangsmulkt. Tvangsmulkt er den ytterste handlingen en tilsynsmyndighet kan bruke innenfor dette rammeverket for forvaltningsrett, der tilsynsmyndigheten selv iverksetter tiltak for å fjerne innholdet. Undersøkelsen vår viste at tvangsmulkt har begrenset anvendelse mot dårlige verter som bruker kompliserte konstruksjoner for å holde seg under radaren (bulletproof hosts). I tillegg kunne det føre til mulige store bivirkninger. Derfor har ministeren nå likevel valgt å gå for en tvangsmulkt.