Offentlige myndigheter og bedrifter utilstrekkelig beskyttet mot datakriminalitet. • Dialogic

Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.

💬 Click here to read this page in English.

Myndigheter og bedrifter er utilstrekkelig beskyttet mot cybertrusler. Dette kommer frem i forskning fra Rathenau Instituttet og Dialogic.

Nederland er, som en av verdens mest IT-intensive økonomier, et attraktivt mål for cyberkriminelle. Den største trusselen kommer fra utenlandske etterretningstjenester som samler og manipulerer politisk, militær og teknologisk informasjon i stor skala i vårt land. I tillegg ser vi at cyberkriminalitet stadig oftere blir tilgjengelig som tjeneste, og dermed blir tilgjengelig for en større gruppe kriminelle.

For å bekjempe de stadig mer avanserte angrepsmetodene til cyberkriminelle, er det behov for ekstra tiltak. Dialogic har gjennomført en trendanalyse og en internasjonal sammenligning for denne undersøkelsen.

I trendanalysen har vi undersøkt noen viktige cyberangrep nærmere: cyberbedrageri, løsepengevirus, digital spionasje og DDoS. Følgende kommer frem i trendanalysen:

Digital spionasje utgjør for øyeblikket den største faren, og vil fortsette å være det en stund. Angripere har tilgang til mye penger og ressurser, noe som gjør at de kan benytte avanserte verktøy. Mot disse avanserte verktøyene, som ofte utnytter zero-day-sårbarheter, er det (og vil fortsatt være) lite beskyttelse mulig.
Cyberbedrageri derimot virker å være under kontroll. Bankene har innført flere tiltak for å øke motstandskraften, blant annet gjennom informasjonskampanjer som viser seg å være svært effektive. Skadene forårsaket av svindel med nettsbanker har gått ned fra nesten 35 millioner euro i 2012 til mindre enn 5 millioner euro i 2014.
Løsepengevirus og DDoS har de siste årene gjennomgått en rask utvikling og forårsaker stadig større skader. Dette skyldes særlig fremveksten av modeller som as-a-service, som gjør at kriminelle også med lite penger og uten omfattende kunnskap kan gjennomføre angrep.
Ved DDoS utgjør også fremveksten av Internet of Things en ekstra trussel. Flere og flere enheter kobles til internett, men sikkerheten til disse enhetene er ofte mangelfull. Cyberkriminelle kan derfor enkelt hacke disse enhetene og bruke dem til en DDoS-angrep. Det er allerede blitt innført tiltak for å øke motstandskraften, som en Nasjonalt Anti-DDoS Wasstraat og initiativet No More Ransom. Tiltakene resulterer imidlertid (ennå) ikke i en nedgang i antall DDoS- og løsepengevirus-angrep.

Les mer om undersøkelsen i andre medier:

Last ned her rapportet.