Matthijs Janssen

Nå som jeg allerede har vandret rundt i Dialogic i over to måneder, er det kanskje på tide å kort introdusere meg selv.
Jeg tilbringer tiden min her på avhandlingen min for masterstudiet Innovation Sciences ved TU/e, tidligere kjent som Technology and Policy. Nesten 5 år siden falt jeg for tilhørende bachelor, fordi jeg var interessert i samfunnsproblemer, men frustrert over å ikke kunne danne en velbegrunnet mening på grunn av manglende innsikt i den underliggende kompleksiteten.
Det er litt skuffende å måtte erkjenne at mer kunnskap om sosioøkonomiske problemer ofte gjorde situasjonen mer uoversiktlig enn i den opprinnelige situasjonen av uvitenhet. Likevel er jeg fornøyd med (illusorisk?) ideen om at jeg jobber med å forbedre (og forhåpentligvis snart også anvende) min evne til å håndtere analytisk nyansene i kompliserte situasjoner. En bred kapasitet, men nyttig for noen med bred interesse. Et spesifikt tema jeg jobber med er forholdet mellom teknologi og trivsel. I løpet av masterstudiet mitt har jeg forsøkt å utvide innsikten min her gjennom å ta et filosofisertifikat, og i fritiden min liker jeg å fordype meg i dette.
Før jeg kom til Utrecht, viet jeg meg i seks måneder til innovasjon innen tjenesteyting i Frankrike. Selv om tjenesteyting står for størsteparten av sysselsettingen og inntektene i den vestlige verden, er dette emnet merkelig nok ganske underbelyst i innovasjonslitteraturen. Etter å ha fått Pims avhandling i hendene mine i Lille, ble jeg imponert og havnet til min store glede hos Dialogic (denne initielle gleden har bare økt siden). Forskningen min her kan egentlig ses på som en fortsettelse av avhandlingen; jeg ønsker å empirisk teste rammeverket for 'tjenesteinnovasjonsferdigheter' med hjelp av en omfattende undersøkelse (som en del av prosjektet UWS (United We Stand, red.)). Resultatene vil deretter brukes som input til en modell som skal vise forholdet mellom disse dynamiske evnene og bedriftsprestasjon. Om alt dette vil lykkes før sommeren gjenstår å se, men for øyeblikket vurderes mulighetene for en mulig fortsettelse. Hobbies som å spille gitar og lære spansk hindrer ikke fremdriften, dessverre tar reising litt mer tid. I tillegg har jeg sammen med noen venner viet to år til å utvikle en ny reintegreringsmetodikk. Selv om noen store aktører som TNO og UWV er interessert, har jeg for øyeblikket lagt entreprenørskapet på vent. Jeg ønsker å vie en del av livet mitt til å utvikle samfunnsrelevante løsninger, men for øyeblikket fokuserer jeg på å tilegne meg kunnskap. Det gleder meg å konstatere at det er så mye rom for det hos Dialogic.