Hvor viktig er bedrifters nettverksposisjon?

Bedrifter møter i dag stadig større konkurranse (tenk på BRIC-landene), økende FoU-kostnader og stadig mer komplekse teknologier. Som svar på disse utviklingene begynner bedrifter å samarbeide mer og mer. Dette resulterer i nettverk av samarbeidsforhold mellom bedrifter, offentlige institusjoner og forskningssentre. Men hvordan bør en organisasjon posisjonere seg i nettverket for å dra best mulig nytte av kunnskapen fra de ulike organisasjonene i nettverket? Dette er et spørsmål som ikke bare forskere har lett etter i lang tid, men som også Dialogic har vist interesse for. Dialogic har de siste årene investert betydelig i å utvikle kunnskap om nettverksanalyse for å fortsette å være ledende innen anvendelsen av nettverksanalyse som metode. Jaap Veldkamp har valgt dette forskningsspørsmålet som tema for sin avhandling hos Dialogic (masterstudium i Science and Innovation Management, Universitetet i Utrecht).

I denne studien har man sett på nettverket til det europeiske luft- og romforskningsprogrammet (6. rammeprogram), der spesiell oppmerksomhet har blitt viet kunnskapsintegrasjon. Kunnskapsintegrasjon innebærer at organisasjoner kombinerer nye innsikter og erfaringer fra forskningsnettverket med intern kunnskapsutvikling. På denne måten dra de optimal nytte av sin deltakelse i det felles forskningsprosjektet. En bedrift som for eksempel utvikler lette materialer for utsiden av et fly, kan tilegne seg relevant kunnskap i et forskningsprosjekt om teknisk bærekraft, robusthet og levetid av lette materialer. Disse innsiktene kan føre til forbedringer av deres egne produkter.

For å kunne knytte sammen organisasjoners nettverksposisjoner med graden av kunnskapsintegrasjon fra nettverket, ble strukturen i nettverket først analysert, etterfulgt av en spørreundersøkelse sendt til kontaktpersonene til de 1014 organisasjonene som deltar i dette nettverket. Denne sammenkoblingen mellom nettverksinformasjon på nivået til enkeltbedriftene og attributter av bedriftene, hentet inn via andre metoder (slik som spørreundersøkelser), er relativt ny i anvendelsen av nettverksanalyse.

I spørreundersøkelsen ble ulike temaer berørt, som til slutt ble brukt for å undersøke i hvilken grad (strukturtekniske) nettverksposisjoner til organisasjoner kan forklares, eller for å finne ut hvor disse posisjonene til slutt fører til. Forklarende faktorer inkluderer for eksempel type organisasjon (mindre underleverandørbedrift kontra store produsenter av fly som Airbus) og erfaring med tidligere runder av det europeiske rammeprogrammet. Men spesiell oppmerksomhet har blitt viet kunnskapsintegrasjonen til organisasjonen i nettverket.

Gjennom koblingen mellom nettverksmål til deltakende organisasjoner og deres poengsum på kunnskapsintegrasjon (fra spørreundersøkelsen), viser det seg at nesten alle deltakerne er gode til svært gode på å integrere kunnskap. Nettverksposisjonen virker i mindre grad som en forklaringsfaktor. Hvorfor det? Deltakelse i rammeprogrammet følger med en forhåndsutvelgelse: kun de mest innovative organisasjonene deltar. Disse har et profesjonelt internt FoU-apparat og kan derfor lett oversette resultater fra felles forskning til egne behov og portefølje. Kunnskapsintegrasjon er derfor heller en forutsetning for deltakelse i det europeiske forskningsnettverket enn et resultat av nettverksposisjoner.

Jaap Veldkamps avhandling Knowledge integration by organizations. Does an organization’s network embeddedness mater? er fritt tilgjengelig. Etter endt utdanning begynte Jaap Veldkamp å jobbe hos Dialogic.