Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
På grunn av den grenseoverskridende karakteren av vitenskap og globaliseringen av arbeidsmarkedet, har høyere utdanningsinstitusjoner i Nederland (wo og hbo) vært svært aktive innenfor området internasjonalisering i flere tiår. Internasjonalt samarbeid om international student mobility har foregått siden 1999 med målet om at minst 20% av alle studenter skal tilbringe en periode med studier i utlandet.
Samtidig står denne internasjonaliseringen under press. Den blir i økende grad sett på som en kostnad for nederlandsk høyere utdanning. I tillegg fører de (store) antall internasjonale studenter ved nederlandske institusjoner til ulike uheldige konsekvenser, som boligmangel for (internasjonale) studenter, misnøye blant studenter som følge av kulturelle misforståelser, og en økning i gapet mellom rike og fattige studenter.
For å imøtekomme ambisjonene og utfordringene knyttet til internasjonalisering, gjennomfører departementet for Utdanning, Kultur og Vitenskap et program for Virtuelle Internasjonale Samarbeidsprosjekter. I disse prosjektene samarbeider nederlandske studenter med studenter ved institusjoner i utlandet for å gjennomføre et prosjekt sammen. I løpet av programperioden 2021-2024 vil totalt 700 prosjekter motta finansiering for å støtte design og utvikling av prosjektene. For mer informasjon om tilskuddsordningen, se kunngjøringen her.
Dialogic har fått i oppdrag av departementet å gjennomføre en evaluering av programmet. Vi undersøker erfaringene til lærere og pedagoger med utviklingen av VIS-prosjekter. Vi ser også på læringsresultatene til studentene, og bruker Modellen for Internasjonale Kompetanser fra Nuffic. Denne undersøkelsen pågår frem til oktober 2027, og vi samarbeider med dr. Robert O'Dowd, førsteamanuensis ved Universitetet i Léon (Spania) og en internasjonal ekspert på utviklingen og læringsresultatene av virtuelle utvekslingsprosjekter.
Figur: Programteori som skisserer de forskjellige fasene og aktørene i VIS-prosjekter.
I vår undersøkelse fokuserer vi på fase 2 (design og utvikling av VIS-prosjekter), 3 (gjennomføring av VIS-prosjekter) og 4 (studenters læringsresultater).
Teoretiske utgangspunkter for undersøkelsen
Målet med undersøkelsen er å få innsikt i hvordan og i hvilken grad VIS-prosjekter fører til læringsresultater. Ut fra teorien skiller vi fem faser (se også Figur 1):- Input: Tilskudd og støtte fra departementet for Utdanning, Kultur og Vitenskap og det konsortiet som er utpekt av dem.
- Throughput: Design og utvikling av VIS-prosjekter av lærere og pedagoger.
- Intermediate output: Gjennomføring av VIS-prosjekter av lærere og deltakende studenter.
- Output: Studenters læringsresultater.
- Impact: Internasjonalt og interkulturelt kompetente studenter/kandidater.
Figur: Programteori som skisserer de forskjellige fasene og aktørene i VIS-prosjekter.
I vår undersøkelse fokuserer vi på fase 2 (design og utvikling av VIS-prosjekter), 3 (gjennomføring av VIS-prosjekter) og 4 (studenters læringsresultater).
