Adriaan, vi hører mye om Artemis-oppdraget. Hva har egentlig Nederland å gjøre med det?

Artemis II er et historisk øyeblikk; for første gang siden 1972 flyr mennesker til månen igjen. Det mange ikke vet, er at den nederlandske luft- og romfartssektoren bidrar direkte til dette. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA leverer den livsviktige 'European Service Module' for romskipet Orion, som gir astronautene oksygen, vann, og framdrift. Strømmen til denne modulen leveres av avanserte nederlandske solcellepaneler fra Leiden.

Dere har undersøkt det nederlandske ruimtefartspolitikken de siste syv årene. Hva er de viktigste konklusjonene?

Evalueringen viser at den nederlandske romfartspolitikken i perioden 2017-2024 har vært effektiv; offentlige midler har blitt brukt på en effektiv måte. Samtidig har effektiviteten vært lavere enn de høye ambisjonene. Dette skyldes hovedsakelig begrensede offentlige ressurser og det faktum at den nederlandske bidraget til ESA forble relativt lav sammenlignet med andre medlemsland. Nederland investerte for eksempel mindre i romfart i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP) enn den avtalte normen. Romfart er i stor grad et offentlig gode med positive eksterne virkninger, og deltakelse i internasjonale programmer gir stordriftsfordeler.

Den nederlandske romfartspolitikken har også de siste årene blitt betydelig endret, med økt fokus på sikkerhet, forsvar og strategisk autonomi. De fleste anbefalingene fra forrige evaluering av romfartspolitikken (for perioden 2012-2016) ble også fulgt, som ble utført av Dialogic. En anbefaling som dessverre ikke ble tatt til følge, var en økning i budsjettet for romfartspolitikken, til tross for at dette ble ansett som nødvendig og presserende av romfartssektoren.

Hvordan presterer Nederland økonomisk og vitenskaplig sett i denne internasjonale sammenhengen?

Vitenskapelig sett er Nederland blant verdenslederne, med institusjoner som SRON, TNO og NLR som spiller en fremtredende rolle i internasjonale oppdrag. Våre institusjoner og bedrifter er avgjørende for utviklingen av avanserte instrumenter for blant annet jordobservasjon og klimaforskning. Økonomisk sett er den såkalte 'geo-return' en viktig suksess: for hver euro Nederland investerer i ESA, kommer det nå tilbake omtrent €1,08 til nederlandsk næringsliv og kunnskapsinstitusjoner i form av kontrakter. Selv om denne geo-retur har vist en nedadgående trend over tid, har ESTEC (det europeiske romforskningsenteret i Noordwijk, delvis støttet av nederlandske midler) bidratt til positive bieffekter for nederlandske bedrifter og kunnskapsinstitusjoner.

Rapporten nevner at fremtiden for romfartspolitikken er lovende. Hva er dette basert på?

Den kommende romfartspolitikken ser lovende ut, blant annet på grunn av den innførte ‘Langsiktig romfartsagenda’ (LTR) i 2024. Seks klare misjoner er formulert, som fokuserer på temaer som nasjonal sikkerhet, klima, vitenskapelig fortreffelighet og økonomisk vekst. Det blir tatt viktige skritt for styringen gjennom etableringen av Interdepartementale Raad Ruimtedomein (IRR) og omformingen av Netherlands Space Office (NSO) til Netherlands Space Agency (NLSA) i mars 2026. Ved å styrke gjennomføringen gjennom overgangen fra et kontor til et byrå, kan Nederland bedre ivareta sine interesser i europeiske organisasjoner som ESA og øke anerkjennelsen internasjonalt. I tillegg annonserte Nederland i november under ESA-ministerkonferansen i Bremen at den øker bidraget til ESA for perioden 2026-2028 med €109 millioner.

Hva er de viktigste læringspunktene for de kommende årene?

Selv om grunnlaget er solid, må Nederland i fremtiden gjøre tydeligere valg. Med de gjeldende ressursene er det vanskelig å oppfylle alle ambisjoner samtidig. Prioritering av oppdrag der Nederland allerede er sterke, som jordobservasjon og satellittkommunikasjon, er avgjørende. Det er også behov for å tiltrekkte seg mer teknisk talent og forbedre samspillet mellom ESA-fasiliteten i Noordwijk (ESTEC) og det nederlandske økosystemet for å maksimere nytten som romfart gir. Videre kunne myndighetene opptre enda mer som en lanseringskunde for romfartssektoren og skape betingelser som gjør at nederlandske romfartsselskaper blir internasjonale ledere, for eksempel ved å gjøre satellittdata så åpent tilgjengelig som mulig, slik at (innovative) produkter kan utvikles som bidrar til samfunnsendringer og økt inntjening i Nederland. Til slutt er det viktig å formulere målene for fremtidig romfartspolitikk så konkret som mulig (for eksempel med mer skreddersydde indikatorer), noe som gir bedre muligheter for å overvåke, evaluere og justere politikken.