Adriaan, vi hører mye om Artemis-misjonen. Hva har Nederland egentlig med dette å gjøre?

Artemis II er et historisk øyeblikk; for første gang siden 1972 flyr mennesker til månen igjen. Det mange ikke vet, er at den nederlandske luft- og romfartssektoren spiller en direkte rolle her. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA leverer den vitale 'European Service Module' for romskipet Orion, som gir astronautene oksygen, vann og fremdrift. Strømmen til denne modulen leveres av avanserte nederlandske solcellepaneler fra Leiden.

Dere har undersøkt det nederlandske politikken de siste syv årene. Hva er de viktigste konklusjonene?

Evalueringen viser at den nederlandske romfartspolitikken i perioden 2017-2024 har vært effektiv; de tilgjengelige offentlige midlene har blitt brukt på en effektiv måte. Samtidig har effektiviteten ikke vært på høyde med de store ambisjonene. Dette skyldes hovedsakelig begrensede offentlige midler, og det faktum at den nederlandske deltakelsen i ESA forble relativt lav sammenlignet med andre medlemsland. Nederland investerte for eksempel mindre enn den avtalte normen i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP). Romfart er i stor grad en offentlig vare med positive eksterne virkninger, og gjennom nederlandsk deltakelse i internasjonale programmer oppnås stordriftsfordeler.

Videre har den nederlandske romfartspolitikken de siste årene blitt betydelig endret, med økt fokus på sikkerhet, forsvar og strategisk autonomi. De fleste anbefalingene fra forrige evaluering av romfartspolitikken (for perioden 2012-2016), som også ble utført av Dialogic, er blitt fulgt. En anbefaling som dessverre ikke ble fulgt, var å øke budsjettet for romfartspolitikken, selv om dette ble ansett som nødvendig og presserende av romfartssektoren.

Hvordan presterer Nederland økonomisk og vitenskapelig sett i denne internasjonale sammenhengen?

Vitenskapelig sett er Nederland blant den globale eliten, med institusjoner som SRON, TNO og NLR som spiller en fremtredende rolle i internasjonale oppdrag. Våre institusjoner og selskaper er uvurderlige når det gjelder utviklingen av avanserte instrumenter for for eksempel jordobservasjon og klimaundersøkelser. Økonomisk sett er den såkalte "geo-return" en viktig suksess: for hver euro Nederland investerer i ESA, strømmer det for tiden cirka €1,08 tilbake til nederlandske selskaper og kunnskapsinstitusjoner i form av oppdrag. Selv om denne geo-returnen viste en nedadgående tendens over årene, bidro ESTEC (Det europeiske romforskningssenteret i Noordwijk, delvis støttet med nederlandske midler) til positive bieffekter for nederlandske selskaper og kunnskapsinstitusjoner.

Rapporten nevner at fremtiden for romfartspolitikken ser lovende ut. Hva er dette basert på?

Den kommende romfartspolitikken ser lovende ut, blant annet på grunn av den innførte 'Langsiktig romfartsagenda' (LTR) i 2024. Her er det formulert seks klare oppdrag som fokuserer på temaer som nasjonal sikkerhet, klima, vitenskapelig fortreffelighet og økonomisk vekst. Det tas betydelige skritt i styringen gjennom opprettelsen av Interdepartemental Råd for Romområdet (IRR) og transformasjonen av det Nederlandske Romkontoret (NSO) til Netherlands Space Agency (NLSA) i mars 2026. Ved å styrke gjennomføringen ved å endre fra et kontor til et byrå, kan Nederland bedre ivareta sine interesser i europeiske organisasjoner som ESA og vil byrået bli bedre anerkjent internasjonalt. Dessuten kunngjorde Nederland i forrige november under ESA-ministerkonferansen i Bremen at de vil øke bidraget til ESA for perioden 2026-2028 med €109 millioner.

Hva er de viktigste lærdommene for de kommende årene?

Selv om grunnlaget er solid, må Nederland i fremtiden ta tydeligere valg. Med de nåværende ressursene er det vanskelig å realisere alle ambisjonene samtidig. Å prioritere oppdrag der Nederland allerede er sterke, som jordobservasjon og satellittkommunikasjon, er avgjørende. Det er også behov for mer fokus på å rekruttere teknisk talent og forbedre samspillet mellom ESA-stedet i Noordwijk (ESTEC) og det nederlandske økosystemet for å maksimere mulighetene som romfarten tilbyr. Regjeringen kan også opptre enda mer som en lanseringskunde for romfartssektoren og skape forhold der nederlandske romfartsselskaper kan bli internasjonale ledere, for eksempel ved å gjøre satellittdata så tilgjengelig som mulig for å utvikle (innovative) produkter som bidrar til samfunnsmessige endringer og nederlandske inntektsmuligheter. Til slutt er det viktig å formulere målene for fremtidig romfartspolitikk så konkret som mulig (for eksempel med mer tilpassede indikatorer), noe som vil gi (bedre) muligheter for å overvåke, evaluere og justere politikken.