Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Cyberkriminalitet øker eksplosivt
Det var et spørsmål innen den Nasjonale VitenskapsAgenda: 'Hvilke nye former for kriminalitet konfronterer samfunnet vårt med på grunn av den økende digitaliseringen, og hvordan kan denne kriminaliteten bekjempes?' Som nye former nevnes blant annet digital piratkopiering av 3D-design (inkludert pistoler) og medisinske cyberkriminaliteter (hacking av enheter som pacemakere og e-dokumenter). Det er så mye usikkerhet rundt nye former for (cyber)kriminalitet og vi kan nesten ikke holde tritt. Det er heller ikke så rart, når vi tenker på at politiet fortsatt er relativt tradisjonelt opplært og det er mangel på IKT-eksperter i nesten alle deler av offentlig sektor. Samtidig plukker spesielt den nye generasjonen opp relativt enkle triks på internett raskt. Så er det ekstremt enkelt å være anonym på det mørke nettet hvor det er like enkelt og raskt å bestille narkotika, våpen, nye identiteter og cyberangrep som på bol.com. Vi påstår absolutt ikke at etterforsknings- og sikkerhetstjenestene mangler kunnskap for å håndtere dette, men det er uunngåelig at vi alltid vil ligge etter i kampen. Tallene bekrefter dette. I midten av januar 2021 publiserte den Nasjonale Politiet årsstatistikkene for kriminalitet de registrerte i 2020. Bemerkelsesverdig er den mer enn fordoblede prevalensen av nettkriminalitet, en økning på 127 %, mens de registrerte prevalensene av lommetyveri og boliginnbrudd viste en betydelig nedgang, henholdsvis nesten 50 % og 25 % (Politie, z.d.). Betyr dette en forskyvning fra tradisjonell til cyberkriminalitet? Ifølge eksperter er dette definitivt tilfelle (Van der Vorst, Steur, Jelicic, Van Rees, 2019).
I den mest nylige Sikkerhetsmonitoren oppga 13 % av befolkningen på 15 år eller eldre i 2019 at de var offer for en eller flere former for cyberkriminalitet (CBS, 2020). Bare en liten del av ofrene oppgir å ha meldt fra eller levert anmeldelse til politiet. For meldinger er dette 12,8 %, og for anmeldelser 8,2 % (CBS, 2020). For tradisjonell kriminalitet er disse prosentene betydelig høyere: i 2019 resulterer 31,9 % av tilfellene i en melding og 22,9 % i en anmeldelse. Det skjer altså ikke bare en forskyvning, men cyberkriminalitet forblir også mer skjult for strafferettskjeden enn tradisjonell kriminalitet.
I 2018 utførte vi forskning om det beryktede 'mørketall i kriminalitet', der cyberkriminalitet var et av fokusområdene (Smit, Ghauharali, Van der Veen, Willemsen, Steur, et al., 2018). Det viste seg at anslagene om omfanget av cyberkriminalitet varierte sterkt. Av de ovennevnte årsakene ('under-rapportering', for eksempel fordi enkeltpersoner eller bedrifter ofte ikke har tilbøyelighet til å melde fra om et angrep, fordi de ikke ønsker å avsløre at de har vært offer eller noen ganger ikke engang vet at de har vært offer), men også fordi generelle anslag ofte er basert på ufullstendige og ikke-representative data. Mange uttalelser er for eksempel basert på hva virusprogrammer oppdager hos store selskaper i visse land. Vi undersøkte ulike nye målemetoder for blant annet DDoS, phishing, pharming og ransomware. Enhver interaksjon som finner sted i et digitalt system er i prinsippet målbar et sted. Det kan være på tre punkter: på offerets datamaskinsystem eller nettverk, hos gjerningsmannen eller på en mellomliggende plattform. For de fleste former gjentar de samme interaksjonene seg: anskaffelse av skadelig programvare eller verktøy, spredning eller plassering av angrepet, beskyttelses- og sikkerhetstiltak, betalinger (ofte i Bitcoins) og anmeldelser. Dette er alle mulige målepunkter, men også her gjelder nevnte begrensning: det er ufullstendig og ikke-representativt.
Selv om det gjelder for etterforskning generelt at vi per definisjon ligger etter og bare kan måle en del av hendelsene, er dette problemet større i et svært dynamisk område som cyberkriminalitet. Utallige utviklinger (som ironisk nok ofte kommer fra trenden med å forbedre personvernet) fører til nye utfordringer for etterforskningsorganene. I 2019 utforsket vi for eksempel de tekniske mulighetene for etterforskning ved økende gjenbruk av IP-adresser (Van der Vorst, Steur, Jelicic & Van Rees, 2019). Dette viste seg å være en interessant problemstilling, for selv om en IP-adresse som en slags 'registreringsskilt' på internett kan gjøre det mulig å finne gjerningsmannen, er disse IP(v4)-adressene knappe. Av den grunn blir IP-adresser i økende grad gjenbrukt, noe som gjør at kriminelle er enda vanskeligere å spore opp. I tillegg blir stadig mer data kryptert og lagret 'i skyen', sofistikeringen av programvaren øker og angrepsmetoder blir stadig mer avanserte.
Det er en stor utfordring, men gapet i forhold til cyberkriminelle kan absolutt begrenses eller ytterligere reduseres. De siste årene har kampen mot cyberkriminalitet blitt mer profesjonalisert og bedre organisert. Emnet står høyt på agendaen, også i Den Haag. Tenk på den nederlandske Cyber Security Agenda og alle initiativene som har kommet derfra (inkludert en grundig evaluasjonsmetodikk, Brennenraedts, Hanswijk, Jansen, Kats, Sahebali & Hermanussen, 2020). Og etterforskningsorganene begynner også å ta i bruk stadig mer innovative teknikker. Mengden tilgjengelige data blir gradvis en fordel. Et spesifikt eksempel er den fremvoksende trenden med planlagte slagsmål mellom tilhengere av betalte fotballag. Gjerningsmennene legger ut bilder og videoer på nettet, der de kan identifiseres. Der politi tidligere så gjennom disse dataene, eksperimenteres det stadig mer med bruk av automatisk ansiktsgjenkjenning og prediktive modeller (Ferwerda, Wolsink, Steur, Jelicic, 2020).
Det mørke nettet blir gradvis litt lysere
Den viktigste grunnen til at cyberkriminelle er så vanskelige å fange, ligger i anonymiteten de finner på internett. Dette kan for eksempel gjøres via en VPN-tilkobling. Ved tilkobling til en VPN, går internettrafikken gjennom en sikret forbindelse og IP-adressen skjules. Anonym nettsurfing er også mulig med en proxyserver. Brukeren ber da om internettopplysninger fra proxyserveren, og forespørselen sendes deretter videre til den aktuelle nettsiden. Her vises bare IP-adressen til proxyserveren (men datakrypteringen mangler og dataflyten og IP-adressen til brukeren kan likevel spores). Neste nivå av anonym surfing er mulig med en Tor-nettleser. Tor (et akronym for The Onion Router) er et nettverk for kryptert og anonym kommunikasjon. Nettverket består av mange tusen servere over hele verden, og datatrafikken fragmenteres og krypteres av flere servere før den når mottakeren. Dataene kan derfor ikke spores tilbake til én datamaskin eller bruker. Tor gir brukerne tilgang til det mørke nettet, hvor det virkelig blir interessant. Dette er den delen av internettet som ikke er regulert og som er grunnlaget for mye ulovlig aktivitet.
Vi kjenner alle historiene om de bisarre og forferdelige tjenestene og varene som tilbys på det mørke nettet. Tenk på narkotika, våpen, personlige data, nye identiteter, målrettede bedragerier av trådløs eller enhetsart, barnepornografi, voldelige videoer, snuff-filmer og til og med leiemordtjenester (selv om dette stort sett er svindel; betale, ikke gjennomføre). Den mest kjente 'markedsplassen' på det mørke nettet var Silk Road. Det sies at Silk Road gjennom sin levetid muliggjorde salg av narkotika for 1,2 milliarder dollar. Plattformen er nedlagt, men det er nå tilstrekkelig med lignende sider tilgjengelig.
Den nederlandske politiet er derfor stadig mer til stede på det mørke nettet, delvis på grunn av politisk press fra USA og Australia på grunn av mengden (hovedsakelig syntetiske) narkotika som blir sendt ut fra Nederland (Hietkamp, 2021). Og vi gjør det bra. Så har den nederlandske politiet oppnådd noen store suksesser. I 2017 arresterte den nederlandske politiet sammen med FBI handelsmenn ved å holde en ulovlig handelsplass i luften i en måned: Hansa. Da Alphabay (en markedsplass som antas å være ti ganger større enn Silk Road) ble stengt, flyktet mange brukere til Hansa, akkurat slik politiet hadde planlagt. Ved å slå av krypteringen kunne politiet lese med på alt som ble sendt via nettstedet. Og plutselig er ikke det mørke nettet så mørkt lenger.
Likevel forblir det i de fleste tilfeller reaktive og opportunistiske handlinger, som viser seg i studien til vår intern Lennart Hietkamp (2021). Overvåke, lese med og håpe på at noen avslører noe, for eksempel om pakningsmetoder eller steder. Kommunikasjon er en av de viktigste puslespillbitene for online etterforskning. Handelen på det mørke nettet dreier seg om tillit. Derfor er anmeldelser og omdømmet avgjørende. Det hjelper også å si at narkotikaen kommer fra Nederland eller hentyde til en nederlandsk opprinnelse ved å bruke navn med en nederlandsk preg, fordi nederlandske narkotika har et godt rykte. Dette 'nederlandske varemerket' brukes også av selgere som ikke er fra Nederland. Politiet stoler derfor hovedsakelig på nederlandsk kommunikasjon, selv om det bare er et begrep eller en viss setningsoppbygging på engelsk. For å kunne beholde det oppbygde omdømmet og identiteten over ulike plattformer bruker man ofte pgp (pretty good privacy; en måte å utveksle meldinger og filer seg imellom med kryptering) ett.
Det nøye oppbygde tillitsnettverket politiet prøver derfor å undergrave ved å være synlig selv på det mørke nettet (Hietkamp, 2021). Ved å offentliggjøre hvem de har tatt de siste tiden eller har på sporet av, formidler politiet bevisst at det mørke nettet ikke er så anonymt som man trodde. Ved å øke følelsen av å bli tatt, blir spesielt de mindre kjøperne skremt.
Selv om det allerede har blitt oppnådd en del suksesser i det siste, mener vi at det er mye å vinne på området for etterforskning på det mørke nettet. De kjente handelsplassene er bokstavelig talt et samlingspunkt for ulovlige aktiviteter, tilgjengelig for politiet å fiske opp kriminelle. Dette kan adresseres mer proaktivt. Mange spor er ennå ikke uttømt, som sporing av økonomiske transaksjoner (kryptospor).
En kappløp vi kan vinne?
Ja, det kan vi. De nåværende utviklingene og økende digitalisering gjør det riktignok stadig lettere for cyberkriminelle, men de samme mulighetene er der for etterforskningsorganene. Hvis vi fortsetter å bruke tilstrekkelig med innovative metoder, handle proaktivt, fortsette å gjøre (internasjonale) avtaler og fremfor alt fortsette med mye forskning.
Last ned her det fullstendige artikkelen som pdf.
Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med Jessica Kats.