Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Den 7. oktober vil Pim den Hertog forsvare avhandlingen sin Managing Service Innovation. Firm-level Dynamic Capabilities and Policy Options ved Universitetet i Amsterdam. Avhandlingen omhandler overgangen fra et primært varer (goods-dominant) til et primært tjenester (services-dominant) basert innovasjonsparadigme på bedrifts- og politisk nivå. I avhandlingen presenterer Pim den Hertog to modeller.
Den 6D tjenesteinnovasjonsmodellen skiller mellom et nytt tjenestekonsept, en ny måte å samhandle med kunder på, en eller flere nye forretningspartnere, en ny inntektsmodell og nye måter å produsere en tjeneste organisatorisk og/eller teknologisk. Modellen kan brukes både som et verktøy for kartlegging og analyse av individuelle tjenesteinnovasjoner, så vel som for systematisk skapelse av nye tjenesteopplevelser og -løsninger.
En annen modell bygger på tanken om at tjenesteinnovasjon er en prosess som bevisst og systematisk kan styres og håndteres. Tjenestebaserte bedrifter som ønsker å utvikle seg til sanne tjenesteinnovatører og gjentatte ganger lykkes med å lansere nye tjenester på markedet, kan benytte seg av seks såkalte dynamiske tjenesteinnovasjonskapasiteter. Disse inkluderer: A) å oppdage og utforske brukerbehov og teknologiske alternativer; B) konseptualisering av nye tjenester (eller tjenestedesign); C) å samle og splitte elementer som utgjør en tjenesteopplevelse eller løsning; D) å samprodusere og orkestrere tjenester som krever bidrag fra flere aktører; E) å skalere og utvide tjenester; F) å lære og tilpasse tjenesteinnovasjonsstyringsprosessen selv. Vellykkede tjenesteinnovatører investerer i distribuerte, bedriftsspesifikke miks av disse dynamiske tjenesteinnovasjonskapasitetene og tilpasser dem til bedriftens spesifikke strategi. Denne generiske settet med seks dynamiske tjenesteinnovasjonskapasiteter er et verktøy for ledelsen å reflektere over den bedriftsspesifikke miks av distribuert tjenesteinnovasjons(meta-)kompetanse som utgjør kunnskapen og ferdighetene til en gruppe ledere og ansatte spredt over bedriften. Denne distribuerte modellen av tjenesteinnovasjon står i sterk kontrast til det arketypiske sentrale FoU-styringsmodellen som hovedsakelig er basert på teknologisk FoU i produksjonsindustrien.
I tillegg utvikles et argument og perspektiv på tjenesteinnovasjonspolitikk. En av konklusjonene i avhandlingen er at tjenesteinnovasjonspolitikken for ofte mangler et innovasjonssystemsperspektiv. I fastsettelsen av en argumentasjon for en tjenesteinnovasjonspolitikk bør systemfeil være utgangspunktet i tillegg til (istedet for kun) markedsfeil. Den nåværende tjenesteinnovasjonspolitikken er for tiden for mye dominert av et assimilasjons- og demarkasjonsanalyse. Det mangler spesielt en visjon om hvordan tjenester er forankret (og derfor kan fasilitere) i eksisterende innovasjonssystemer og hvordan innovative tjenester kan bidra til den overordnede innovasjonskraften og konkurranseevnen til disse innovasjonssystemene. Kunnskapsintensive forretningsmessige tjenesteleverandører spiller en nøkkelrolle som mellomledd i disse mer tjenestebaserte innovasjonssystemene.