Denne teksten er automatisk oversatt og kan derfor avvike fra originalen. Ingen rettigheter kan utledes fra denne oversettelsen.
Den 19. mars arrangerte Dialogic en workshop om 'Serious Gaming'. Workshopen er en del av en studie bestilt av Departementet for Økonomiske Saker (DGET) om bruken av serious games og spillteknologi innen samfunnssektorene for helse, sikkerhet og mobilitet.
En serious game er et dataspill med et annet formål enn (bare) underholdning. Spillelementet i serious games gjør dem engasjerende. Dette kan bidra til å oppnå målene med spillet: for eksempel å øke brukerens engasjement. Serious games er mer enn kun utdanningsspill. De utgjør en bredere sjanger. Spill med et seriøst formål enn utdanning, som smertelindring og fobi-behandling, faller også under kategorien serious games.
På workshopen var både spillutviklere og (potensielle) kunder og eksperter (UU, HKU, TNO) innen feltet serious gaming for samfunnssektorene til stede. De diskuterte følgende påstander i grupper:
- Serious games og underholdningsspill har ingen forbindelse med hverandre.
- For serious games er grafisk design og gameplay av underordnet betydning.
- Ved overføring av elementer fra en serious game er målet (hva spillet brukes til, hvilke oppgaver spillerne må utføre) og konteksten (hvilken type organisasjon spillet brukes i, hvordan samarbeidet mellom ansatte er strukturert) viktigere enn de ytre kjennetegnene (grafisk design).
- Kunnskap om en bestemt sektor er viktigere for utviklingen av en serious game enn kunnskap om spillutvikling.
- Serious games erstatter ofte ikke eksisterende praksiser, men bringer med seg nye muligheter/praksiser. Det er derfor ikke snakk om kostnadsbesparelser gjennom substitusjon, men heller (eventuelt) om kvalitetsforbedring gjennom komplementaritet.
Per nå er forholdet mellom kostnader og fordeler ved bruk av serious games ikke udelt positivt: kostnadene er ofte relativt høye, mens fordelene er uklare.